På den obligatoriske hørseltesten da hun var liten fant ikke legene noe galt med hørselen til Yasmin.

Hun hørte helt fint sa de, det lille utslaget på hørseltesten var bare fordi hun ikke lå rolig, men det er det jo ikke mange babyer som gjør sa de.

På den tiden sjekket de hørselen til barnet ved å ringe i en bjelle for å se om det reagerer.

– Jeg så den i sidesynet mitt og reagerte, forteller Yasmin Finskud Hermansen.

Tiden gikk og rundt ettårsdagen hennes begynte moren hennes Trine å lure på om det var noe galt.

– Mamma har fortalt meg at når hun satte meg på fanget for å lese historier, var alt fokuset mitt rettet mot munnen hennes.

– Mamma merket også at jeg prøvde å snakke. Jeg formet ordene med munnen, men det kom ikke noen lyd.

Og legger til:

– En dag skulle hun teste om det var noe galt med hørselen min, så hun satte meg midt på stuegulvet og stelte seg bak meg.

Derfra klappet hun.

Yasmin reagerte ikke.

Sendt til riksen

Dermed ble det enda en tur til legen og det ble konstatert at Yasmin enten var helt døv eller veldig tunghørt, og de ble sendt videre til en spesialist ved Rikshospitalet.

– Først prøvde jeg høreapparat, men det hadde jeg ingen utbytte av. Deretter fikk mamma høre og lære om Cochlea Implantat, eller CI.

CI er et hjelpemiddel som gir døve muligheten til å oppfatte lyd.

Etter mange runder i tenkeboksen tok moren hennes et valg.

– Jeg er en av de første i landet som har operert inn CI på begge ørene samtidig.

Operasjonenskjedde da hun var 1 1/2 år og rundt toårsdagen hennes hørte hun lyd for første gang.

– Jeg syntes det var kjempegøy å høre lydene, og begynte raskt å snakke.

Ikke ressurser nok

– Gikk du i en hørende barnehage?

– Ja, det fantes ikke noen gode alternativer for noe annet, svarer Yasmin.

Og fortsetter:

– Men mamma begynte etter hvert på tegnspråk-kurs i Oslo, og der var det en barnehage for hørselshemmede, så de ukene mamma gikk på kurset var jeg der.

– Vi prøvde å søke om plass for meg i den barnehagen, men da hadde jeg trengt en assistent fra den forrige barnehagen. Det fikk jeg ikke og dermed kunne jeg ikke fortsette.

Utbytte av å gå i hørende klasse

Da Yasmin skulle begynne på skolen, satt moren Trine seg ned og søkte. Det måtte vel være et tilbud for hørselshemmede barn i Østfold?

Etter litt tids søking fant hun audioavdelingen på Trara barneskole i Fredrikstad.

– Jeg begynte da i en liten klasse på seks personer inkludert meg. Der brukte vi tegn til tale i undervisningen, noe jeg syntes var kjempebra. Det var en fin gjeng.

Da Yasmin skulle begynne i 2. klasse ble de voksne enige om at hun kunne ha utbytte av å gå i en hørende klasse.

Da kunne hun også få et større nettverk med andre barn i nærmiljøet.

Dermed havnet hun på Nabbetorp (nå Sagabakken) skole.

Audioavdelingen legges ned

Da de begynte i 3. klasse, begynte kommunen å lufte ideen om å legge ned audioavdelingen. Foreldrene til de seks elevene kjempet og kjempet.

– Men etter en liten stund ble audioavdeligen på Trara lagt ned, forteller hun.

– Det var tre fra Fredrikstad og tre fra Sarpsborg, så vi ble delt basert på hvilken by vi bodde i, sier hun.

Og legger til:

– Men jeg var heldig, for den ble flyttet til Sagabakken.

Vanskelig å passe inn

Yasmin forteller om en barneskoletid der det var vanskelig å passe inn.

– Jeg syntes det var flaut å være døv og flaut å snakke tegnspråk.

– Du havner på en måte mellom to stoler, jeg hørte ikke godt nok for den hørende verdenen, men hørte samtidig for godt for den døve verdenen.

– På skolen ble det også vanskelig å følge med. Jeg hadde assistenter, men de hadde ikke utdanning innenfor det å tolke.

Hun forteller også at noen ganger kunne personen som tolket stå på motsatt side av der læreren stod i klasserommet.

– Jeg var en jente som ville klare meg selv og brukte etter hvert ikke assistentene.

Løsningen ble at hun ble med på noe som i dag heter Hovseter i Oslo. Dit reiser de hørselshemmede barna og familiene deres på treff i en uke cirka fire ganger i året.

Stolt av å bruke tegnspråk

Da Yasmin skulle begynne på ungdomsskolen, var det noe som endret seg.

– Det ble tilrettelagt.

Hun hadde bygd seg opp et miljø innenfor de døves verden.

Samtidig hadde moren hennes og moren til ei annen jente som gikk i klassen hennes vunnet kampen om å få en mindre klasse med mikrofoner som elevene skulle snakke i og en tegnspråktolk i alle timer.

– På Sagabakken var vi 30 elever i klassen, på Gudeberg var vi 15.

Det ble satt opp mikrofoner, nynorsk og valgspråk ble byttet ut med tegnspråk og som valgfag hadde hun Dramarytmikk.

– Læren min, Ingrid Strand, var veldig flink med meg og det var en stor forbedring, sier hun.

Ingrid Strand bruker selv høreaparat og har derfor bakgrunn fra døvemiljøet.

I dag driver hun både med YouTube-kanalen Ingrid Strand der hun lærer bort tegnspråk, i tillegg har hun vært med på å lage appen Toleio, der du kan lære tegnspråk.

– Hun kunne faget sitt.

Og legger til:

– På ungdomsskolen fant jeg også en vennegjeng som aksepterte meg for den jeg var, og med dem hadde jeg det veldig gøy! De er det jeg savner mest fra tiden jeg bodde i Fredrikstad.

Flytter til Oslo

– Jeg hadde gode venner og et bra miljø, men jeg hadde skolearbeidet opp til ørene, og følte at jeg ikke hadde overskudd til å finne på noe med vennene mine utenom skolen.

Mens hun gikk på Gudeberg, fortsatte hun med kursene på Hovseter i Oslo.

– Jeg var med på noe som heter Se mitt språk, og der fikk jeg høre om Vetland barne- og ungdomsskole.

– I slutten av niende klasse spurte jeg mamma om jeg kunne begynne der.

Og legger til:

– Hun har alltid vært min største støttespiller, så jeg gikk ferdig skoleåret på Gudeberg, også gikk jeg tiende klasse på Vetland.

– Var forskjellen stor?

– Ja, kjempestor! Humøret og karakterene mine gikk til vers. På Vetland var alt på tegnspråk og jeg hadde det så sinnsykt mye bedre.

– Skulle du ønske at dere hadde flyttet tidligere?

– Noen ganger kunne jeg ønsket det, sier hun.

Tilbudet minker

23. september markeres Tegnspråkets dag.

– Hvordan vil du si tegnspråk-tilbudet for døve og hørselshemmede er i dag?

– Det blir bare dårligere og dårligere, mener Yasmin.

Det var først den 12. mai 2020 tegnspråk ble ansett som et offisielt språk i Norge.

– Alle blir satt inn i hørende klasser og det «tilrettelegges». For noen hjelper det, men for mange er det tegnspråket som er viktig.

– CI og høreapparat er kun hjelpemidler. Man får dem så tidlig at mange har en tilnærmet normal uttale, men det gjør at andre glemmer at du har dårlig hørsel og sliter med å få med deg ting.

– Jeg vet nå at jeg ikke ville klart meg uten tegnspråk den dag i dag, jeg er helt avhengig, sier hun.

Tegnspråk inn i undervisningen

– Jeg tror ting hadde blitt lettere for alle hvis tegnspråk hadde blitt en del av undervisningen på lik linje med norsk og nynorsk, sier hun.

Og forklarer:

– På grunn av måten vi lever på, med stadig høy musikk i ørene og så videre, blir flere og flere hørselshemmet.

– I tillegg mister eldre ofte hørselen, og når du mister den, mister du også mye sosialt. Så jeg tror det hadde vært fint for alle å ha noe å falle tilbake på.

– Hva annet kunne gjort hverdagen enklere for dere?

Under koronapandemien har det vært mye mer tolking på tv, noe som i større grad synliggjorde tegnspråke , svarer hun.

Hun håper derfor at man kan gjøre mer av dette.

– Det er også mye som allerede blir gjort.

Og forklarer:

– Teksting hjelper mange. På bussen er det skjermer som forteller hvor neste stopp er, på Spotify er det Spotify lyrics og det hjelper jo alle.

– Det er likevel en lang vei å gå. Det er ikke sånn at om det tilrettelegges for oss, så blir hverdagen verre for dere.

Hvis du vil lære tegnspråk:

  • Toleio
  • Ingrid Strand på Youtube
  • Teater Manu - en teatergruppe som bruker tegn aktivt i sine oppsetninger - Bra for både hørende og døve
  • NRK har egne tegnspråk-serier. Kanskje teste ut julekalenderen "Vertshuset Den Gylne Hale"?

Leoprisen

I 2021 vant Yasmin Leoprisen. Denne prisen deles ut hvert år på tegnspråkdagen av HHBO til en ungdom med hørselhemming som:

  • er et forbilde for andre barn og ungdommer,
  • engasjerer seg aktivt i saker som angår barn og ungdommer med hørselshemming
  • som bidrar til at verden blir et åpnere og mer inkluderende sted å vokse opp for alle

Kilde: Hhbo.no