Annonsørinnhold fra REMA 1000 Dikeveien

Hva er dette?

STORE AMBISJONER: Solfrid Wibe (t.v.) har store ambisjoner om å gjøre REMA 1000 Dikeveien til en enda bedre butikk og øke omsetningen i tiden fremover. Nå begynner hun å finne seg til rette i butikken med nye kolleger. Her fyller hun på i fruktdisken sammen med kollega Johanna Eriksson (29).
STORE AMBISJONER: Solfrid Wibe (t.v.) har store ambisjoner om å gjøre REMA 1000 Dikeveien til en enda bedre butikk og øke omsetningen i tiden fremover. Nå begynner hun å finne seg til rette i butikken med nye kolleger. Her fyller hun på i fruktdisken sammen med kollega Johanna Eriksson (29). Foto: Hege Mølnvik

Solfrid (47) flyttet fra Trøndelag til Fredrikstad for å drive REMA 1000 i Dikeveien

– Første gang jeg kom hit til byen tenkte jeg "yes, dette er plassen min". Jeg vet ikke helt hvorfor, men det bare stemte!

Annonsørinnhold fra REMA 1000 Dikeveien

Det sier byens nyeste REMA 1000-kjøpmann, Solfrid Wibe (48). I våres pakket hun nemlig kofferten og flyttet fra Inderøy til Fredrikstad.

Drømmen om å drive en stor REMA 1000-butikk hadde hun lenge hatt, og da muligheten plutselig dukket opp i Plankebyen hoppet hun på.

– Det var mye med denne butikken som virket spennende og bra. Plasseringen er helt fantastisk. Midt i et travelt handelsområde, med gode parkeringsmuligheter og masse folk som bor rett i nærheten. I tillegg er butikken stor og luftig, forklarer hun.

Tidligere har Solfrid drevet en REMA 1000-butikk på Inderøy, og før dette var hun frukt- og grøntansvarlig på REMA 1000 i Trondheim. Starten på karrieren hadde hun i matbutikkene Fakta og Matrabatten i barndomsbyen Steinkjer. 

TUSLER TIL JOBB: Solfrid er fornøyd med å ha bosatt seg på Rolvsøy, og kan spasere til jobb på fem minutter. Hun forteller at hun har merket at folk i området bryr seg om nærbutikken sin. – Jeg har fått masse gode tilbakemeldinger fra kundene, og det gir meg så mye motivasjon!

Vil ikke kalles for "sjefen"

Å være kjøpmann er ikke en ny øvelse for 48-åringen, og gjennom årenes løp har hun plukket opp mye.

– Jeg har jobbet under fire ulike kjøpmenn i REMA 1000 selv, og har vært kjøpmann på Inderøy i flere år også. Så jeg har plukket opp endel ting jeg vil videreføre som leder, og ting jeg ikke vil gjøre selv, sier hun.

– Som hva da?

– Jeg verdsetter det å se folk, og å delegere. For du er totalt avhengig av å ha med folk rundt deg. Jeg vil gi folk mulighet til å vokse. I et team så kan ikke alle være like gode til alt, men alle har en "godfot". Jeg føler det er min jobb å finne den godfoten sammen med de ansatte for å gjøre butikken og kundeopplevelsen optimal, forklarer hun. 

– Og forresten liker jeg ikke så godt ordet sjef. Jeg er ikke sjefen, jeg er lederen, eller bare kjøpmannen. En sjef tar avgjørelser på vegne av andre, mens en leder veileder folk til å ta egne beslutninger. Det tror jeg er bedre for alle, legger hun til.

BLE MED PÅ FLYTTELASSET: Rameh Nicolas jobbet for Solfrid på Inderøy, men ble med til Fredrikstad. Han koser seg veldig med ny by, butikk og kolleger. – Og så er det mye varmere her, smiler han.

Har utforsket Fredrikstad og Hvaler i sommer

Jobben som kjøpmann kan være krevende, og Solfrid er opptatt av å jobbe - men også av å ha fri. Med 1300 kvadratmeters butikkareal og 14 ansatte på lønningslista, blir man neppe tom for arbeidsoppgaver med det første. 

– Mange sier at REMA 1000 er en livsstil, men jeg mener det er viktig å ha en balanse. Det er viktig for meg å ha fri på ordentlig iblant. Jeg må få påfyll av andre ting, smiler hun.

LIKER PREK: Solfrid synes Fredrikstaddialekten er sjarmerende, og spesielt godt liker hun uttrykket ille bra, og å preke. – Men jeg beholder nok min egen dialekt likevel, sier hun med bestemt trøndersk tonefall. 

Hun forteller at hun er glad i å trene på fritiden, og å gå tur i skog og mark. Gledelig nok var veien kort fra det nye hjemmet på Rolvsøy og inn i Fredrikstadmarka. Datteren på 22 år, som til vanlig studerer i Trondheim, har også vært mye på besøk. 

Sommeren har blitt brukt til å utforske nærområdene og hva det nye hjemstedet har å by på.

– Hvaler er det beste så langt. Det er bare SÅ magisk der! Der tilbragte jeg mye tid på de varme dagene i juni, sier hun.

Og dialekten kan hun relatere seg til, på tross av at den skiller seg kraftig fra trøndersk.

– Jeg er en ganske bekymringsløs person egentlig. Jeg tenker alltid at det ordner seg jo! 

Del artikkelen på Facebook