Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Med historisk sus og kongelige røtter:

OBOS-prosjektet på Pettersand har endelig fått sitt nye navn

Annonse fra OBOS

Etter en navnekonkurranse og avstemming i nærområdet er navnet til leilighetsprosjektet på Pettersand endelig klart.

– Navnet på prosjektet blir Haraldåsen, erklærer Karianne Westby Jensen.

Det er på adressen Pettersand 8 at OBOS skal bygge omtrent 40 leiligheter. 

I dag står det et tomt hovedhus på tomten, i tillegg til flere mindre bygg. Her har flere unge gutter med vanskelige familiesituasjoner levd deler av sitt ungdomsliv helt siden 1960 og frem til 90-tallet, før huset ble brukt som privatbolig. 

Kongelig grunnsten: Kronprins Harald var på plass på Pettersand for å mure inn en tidskapsel i grunnmuren i 1959. Ved kronprinsens venstre side (til høyre i bildet) står byggets arkitekt, Aksel Fronth. (Foto: Fredriksstad Blad, arkivfoto)

Huset ble forøvrig tegnet av arkitekt Aksel Fronth, en svært aktiv og velkjent arkitekt hjemmehørende i Fredrikstad, som står bak en rekke bygninger som fortsatt preger bybildet.

– Kronprinsen så litt "gubbete" ut

Ungdomshjemmet Harald ble åpnet i 1960. I september året før begynte byggearbeidet på tomta på Pettersand. I den forbindelse ble kronprinsen invitert for å mure inn en tidskapsel i grunnmuren.

– Jeg husker det godt, for det myldra av folk i området her den dagen. Kronprinsen kom kjørende forbi oss i en veldig flott bil, men jeg husker at vi stussa litt på antrekket hans. Han hadde på seg en mørk, lang frakk og en hatt. Han så rett og slett litt "gubbete" ut, enda han var i tidlig 20-årene, ler Iacob Nordby.

Slik ser det ut nå: På denne høyden på adressen Pettersand 8 ligger det gamle ungdomshjemmet "Harald". Det ble i sin tid tegnet av arkitekten Aksel Fronth, som har tegnet svært mange Østfold-bygg vi kjenner igjen. (Foto: Thomas Andersen)

Sendte bryllupsgave til Harald og Sonja

Iacob er nå pensjonist etter et langt yrkesliv i skolen, sist som rektor ved Cicignon Skole.

Den dagen i 1959 var han ni år og en del av speidertroppen som stilte opp for det kongelige følget. Det var en opplevelse som festet seg i minnet. og det celebre besøket ble heller ikke glemt av ungdomshjemmet selv som kvitterte med å sende en gave noen år senere til kronprinsen og Sonja Haraldsen i anledning bryllupet deres.

– Jeg mener å huske at det ble sendt to lysestaker i messing til brudeparet, designet ved Plus-skolen, som en gave fra ungdomshjemmet, mimrer han.

Da ungdomshjemmet ble åpnet var området rundt preget av skog og mark. Boligbebyggelsen i Pettersand-området kom først senere.

– Det var, og er, ganske stort at kronprinsen var her på Pettersand i 1959. Murskjeen han brukte hang også på veggen på ungdomshjemmet lenge. Nå vet jeg ikke hvor den er lenger, sier han.

Tidsvitne: Iacob Nordby var på plass i 1959 da kronprins Harald murte inn denne tidskapselen i grunnmuren på ungdomshjemmet. Han tipper at den muligens inneholder utgaver av Fredriksstad Blad og Demokraten, en bibel, plantegninger og kanskje til og med en kongelig signatur. (Foto: Thomas Andersen)

Stod mellom 8 navn

Da OBOS i julen utlyste en navnekonkurranse kom det inn masse gode forslag til hva boligprosjektet på Pettersand burde hete. Det endte med en ultralokal avstemming, der naboene til prosjektet fikk stemme på sitt favorittnavn blant åtte navn. Fire av dem var med historisk forankring, mens fire andre var oppdiktede. 

Meld din interesse for boligprosjektet her.

Litt rart, men fint: Iacob Nordby husker godt da ungdomshjemmet Harald var i drift, og synes det er litt rart å tenke på at det snart står leiligheter på tomta. Men han tror det blir fint at området blir brukt. (Foto: Thomas Andersen)

Haraldåsen vant avstemmingen soleklart

Karianne i OBOS sier seg svært godt fornøyd med engasjementet i nabolaget.

– Det var veldig god respons, og mange som ønsket å stemme frem et nytt navn. I begynnelsen var det to navn som utpekte seg; Haraldåsen og Pettersandtoppen. Men ganske raskt dro Haraldåsen fra, og vant avstemmingen soleklart, sier hun med et smil.

Hun er glad for at nabolaget ønsket et navn med historisk, og kongelig, forankring. 

Ungdomshjemmet Harald fikk navnet etter kronprinsen og hans besøk. På folkemunne ble hjemmet bare kalt "Harald". Nå blir navnet videreført i boligprosjektet Haraldåsen, der omtrent 40 leiligheter skal bygges i regi av OBOS. 

Se videoen fra da OBOS ba nærområdet om å stemme over hvilket navn som passet prosjektet på Pettersand best her.

Redaksjonen i Fredriksstad Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet