Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Amed flyktet med båt fra Tyrkia:

Nå lærer han seg norsk mens han steller planter

Annonse fra Månefestivalen

Han krysset grensen fra Syria til Tyrkia til fots, dro videre til Hellas i en båt fylt til randen med folk og kom seg til slutt til Norge. Nå fokuserer han på å lære seg norsk for å bli godt rustet til arbeidslivet.

- Unnskyld, jeg snakker ikke så godt norsk enda.

Syriske Amed Anez møter oss i grønnsakshagen på Månegartneriet. Blid og fornøyd jobber han blant jordbærplanter, mais og bønner mens han øver seg på norsken. 

Å være på den båten sammen med alt for mange folk, er mye verre enn man kan forestille seg.

Amed Anez (19)

- Fra jeg satt benene på norsk jord har det vært viktig for meg å lære språket. Derfor åpnet jeg norsk-bøkene med en gang, sier Amed på norsk med en fin aksent. 

Sammen med fire andre elever ved Fredrikstad internasjonale skole (FRIS), er Amed utplassert ved Månegartneriet to dager i uka fra april til august. Her får elvene god språk- og arbeidstrening, og gartneriet får god arbeidskraft og gode vennskap i retur.

- Det er veldig fint å være her og snakke norsk med de andre. Jeg lærer mye, ikke bare språk, men også om planteliv og grønnsaker. Det kan jeg ikke så mye om fra før, smiler Amed.

Utdrag fra Månefestivalens program:

FREDAG:

Hellbillies 

Bernhoft & The Fashion Bruises

LØRDAG:

Onkel P og De Fjerne Slektningene

Thåström

SØNDAG:

Lars Vaular

The Waterboys

Se resten av programmet her.

Før han ble tvunget til å flykte fra landet sitt, bodde Amed i et stort hus med hage sammen med søsknene og foreldrene sine.

- En gang i året hjalp jeg pappa litt i hagen. Mye av det er glemt, så dette kommer godt med, sier Amed før han fortsetter å fjerne ugresset rundt plantene. 

Kjøp billett til Månefestivalen her.

Båtflyktning

Amed er kurder. Han kom til Norge for tre år siden etter en strabasiøs ferd gjennom Europa. Båtturen fra Tyrkia til Hellas har satt spor.

- Jeg tenker på det innimellom, for noe slikt kan man ikke glemme. Det er min historie. Å være på den båten sammen med alt for mange folk var verre enn noen kan forestille seg, forteller han.

Amed har mistet både moren og faren sin, og alle hans søsken befinner seg i andre land - bortsett fra en bror som også bor i Fredrikstad. Musikken har vært redningen for Amed når savnet etter familien har blitt for stort.

- Nå har jeg akkurat skrevet en sang til mamma, og den har jeg lyst til å oversette til norsk også. Når tankene tar overhånd er det godt å kunne skrive de ned. Det gjør alt litt lettere, sier Amed som håper å jobbe mer med musikken sin fremover.

Månegartneriet - en arena for produksjon og formidling

Det er mye aktivitet på gartneriet når vi er på besøk. Det lukes her, og stelles der, og det er tydelig at  høydepunktet på året nærmer seg, nemlig Månefestivalen, som Månegartneriet er en del av. 

- Tanken bak gartneriet har hele tiden vært at det skal være en arena for produksjon og formidling. Mye av det vi gror frem brukes til dekor på festivalområdet, noe selger vi og noe av urtene og grønnsakene bruker vi i matlaging på caféen vår i Gamlebyen Kulturhus, forteller Månesjef og gartner Torill Frydenlund. 

Det som startet i det små i en dyp vinduskarm i Artellerigården i Gamlebyen fyller nå et stort område på Byens Marker. To store drivhus bugner av blomster i flotte farger, og på jordene, som grenser til industritomtene på Øra, spirer og gror de økologiske grønnsakene.

- Vi er åpent for salg torsdager og lørdager, og utover sommeren kommer vi også til å åpne for selvplukk av grønnsaker. 

Interessert i å holde deg oppdatert på det som skjer på Månegartneriet? Følg dem på Facebook her og få med deg nyhetene.

Fokus på plast

Månefestivalen har helt fra starten i 2001 hatt en grønn profil. 

Verdt å få med seg på Månefestivalen

Hip Hop Scenen - et gratis tilbud på Kaserneplassen

Månebarna - gratis aktiviteter for barna

Miljøtorget - torget i Gamlebyen gjøres om til et markeds- og utstillingsvindu med blant annet økologisk mat, fairtrade og redesign.

Ø på Månen - festivalscene på Gamlebyen Kulturhus 

- Da vi dro i gang første festival på Værste, var det bare måkene og oss der ute, minnes Torill Frydenlund og ler. Vi var opptatt av kildesortering og resirkulering, og faktisk bygde vi den første scenen av skrot vi fant på Værste. Det var jo en skattekiste for kreative sjeler der.

Festivalen har blitt mer profesjonalisert siden da, men verdiene er de samme - det skal være en opplevelse hvor viktigheten av miljø og økologi er integrert.

- Vi er en sjarmerende og fargerik landsbyfestival med noe for alle. Store deler av festivalen er også gratis. I år har vi Solveig Egeland som vår festivalkunstner. Hun står bak prosjekter som Ocean Hope og Håpets Katedral og har hatt fokus på marin forsøpling i mange år. 

Ellers kan Torill fortelle at med ekstra fokus på plast i år vil også Kystlotteriet være på plass og det vil være workshoper på torget hvor man kan bygge ting av plast fra havet. 

Drømmen om å bli ambulansesjåfør

På grønnsaksjordet er det fortsatt full fart. Ved siden av tre syrere, en tyrker og en dame fra Eritrea, er australske Natalie Keene ansatt som gartner i sommermånedene. Hun holder i trådene, og man ser fort at hennes gode humør smitter over på de andre.  

Vi er en sjarmerende og fargerik landsbyfestival med noe for alle

Daglig leder og produsent for Månefestivalen, Torill Frydenlund.

- Vi er en fantastisk gjeng her nå. Uten de folka her hadde vi aldri klart alt vi har fått til nå. Dette er en fin arena for læring og integrering, og vi får stadig besøk av flere elever fra skolen som ønsker å bidra. Så populært er det, forteller Frydenlund.

Når Månefestivalen starter i slutten av juli, vil Amed og de andre fra FRIS jobbe på selve festivalområdet. Og Amed er ikke i tvil, i august skal han begynne på videregående. Første skritt på veien til å bli ambulansesjåfør.

- Nå skal jeg kjøre på, ler han før han kaster seg over hagearbeidet igjen. 

Redaksjonen i Fredriksstad Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet