Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Foto: Teddy Madsen

Grasrotandelen viktig for foreninger og lag i Østfold og Vestfold

Mange vet ikke at de kan gi svært verdifull støtte til lokalmiljøet når de likevel spiller. Det forsøker ildsjeler på begge sider av Oslofjorden å gjøre noe med.

Av: Mikael Harstad Groven

Bare i Østfold og Vestfold ble det delt ut over 42 millioner kroner til lag og foreninger gjennom Grasrotandelen i fjor. For enkelte foreninger betyr det millioninntekter, som kommer svært godt med på det som ellers kunne vært stramme budsjetter.

Østfold hadde hele 66 651 grasrotgivere i 2017, som ga nesten 30 millioner i utbytte for grasrotmottakerne i fylket. Suverent på topp finner vi Lions Club Fredrikstad, som hadde 4388 givere og litt over to millioner kroner inn. Overraskende, kanskje – men ikke tilfeldig.

Engasjert ildsjel

Kasserer Per Christian Lo har nemlig jobbet målrettet med å rekruttere givere som ikke har registrert noen grasrotmottaker på sin spillerkonto.

– Jeg startet i september 2009. Siden da har jeg stått hos tippekommisjonærene i distriktet for å få inn nye givere. Jeg var nylig i Halden, og i dag skal jeg til Moss, sier den ivrige ververen, som understreker:

Superververen i Fredrikstad, kasserer Per Christian Lo i Lions Club Fredrikstad. Foto: Teddy Madsen

– Jeg rekrutterer bare de som ikke har mottaker, og dem er det mange av. Det er overraskende mange som fortsatt ikke vet at de kan velge en forening eller et lag som får sju prosent av innsatsen, uten at det koster noe ekstra.

Rett over fjorden finner vi Sverre Brydøy, som er leder for idrettslaget Flint Tønsberg. Med 1051 grasrotgivere er breddeklubben nest størst totalt i Vestfold. Flint har også jobbet målrettet for å sørge for at spillere med et hjerte for idrettslaget støtter dem gjennom Grasrotandelen.

– Vi har hele tiden en dialog med medlemmene våre og oppfordrer dem til å støtte oss. Dessuten har vi aktiviteter ute hos kommisjonærene i nærområdet noen ganger i året. Det er jo slik at veldig mange ikke vet at de kan bidra som grasrotgiver, og da blir de glade for å få vite at de kan støtte oss eller andre, forteller Brydøy.

Stor betydning

For det er ingen tvil om at grasrotstøtten betyr veldig mye, både for frivilligheten og breddeidretten i de to fylkene.

– Ja, for oss betyr den veldig mye. I motsetning til andre inntekter er denne ganske stabil hvert år, og dette er utvilsomt en av de aller viktigste inntektsstrømmene inn i vårt budsjett, sier Brydøy.

For Flint Tønsberg har inntektene fra Grasrotandelen mye å si for satsningen i lokalmiljøet. Foto: Flint Tønsberg

Flint-lederen får støtte fra superververen fra Østfold, som understreker at hver krone kommer til nytte.

– Lions samler jo inn penger som brukes på folk som ikke har det så bra. Vi bruker blant annet mye på Barnekreftforeningen, vi arrangerer sommerleir for barn og hjelper eldre og vanskeligstilte i nærmiljøet, sier Lo.

Lions-kassereren jubler også for at Grasrotandelen i 2018 økes fra fem til sju prosent:

– Det er en stor gave for oss at støtten økes. Det betyr at inntektene kan vokse betraktelig. Akkurat det tror jeg kan bidra til at enda flere ønsker å bli grasrotgivere, og vi får utrettet veldig mye mer.

I Flint er man også enda mer gira på å skaffe flere grasrotgivere nå som andelen økes.

– Ja, insentivet er enda sterkere nå, og det vil ha mye å si for vår breddesatsning i lokalmiljøet, avslutter Flint-Brydøy.

Disse foreningene har flest grasrotgivere:

Topp 5 Østfold

Lions Club Fredrikstad 4388

Sarpsborg 08 Fotballforening 2549

Dyrebeskyttelsen Norge, Fredrikstad 1286

Ishockeyklubben Sparta Sarpsborg 1073

Stjernen Hockey Fredrikstad 971

Topp 5 Vestfold

Dyrebeskyttelsen Tønsberg Horten 1470

Flint Tønsberg AIL 1051

Idrettslaget Runar 919

Idrettsforeningen Fram 913

Sandefjord Fotball 808

Redaksjonen i Fredriksstad Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet