Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Sprosser gjorde at Arilds liv tok en helomvending

Annonse fra Arjo Treprodukter

Arild Johansen var sykemeldt og arbeidsledig da han fant en hobby hvor han kunne hjelpe venner og bekjente. 27 år senere er det hans levebrød.

Året er 1990 og Arild bestemte seg for å ta hobbyen på alvor og starte Arjo Treprodukter hjemme i boden. Det viste seg nemlig å være et marked for sprossene hans.

Interessen økte raskt og etter hvert måtte Arild utvide. Først med et lokale på Kråkerøy, deretter kjøpte han en gammel kolonialforretning i Gluppehavna. 

DYP KONSENTRASJON: Arild Bjørge Johansen holder tunga rett i munnen når har jobber i sitt verksted i Onsøyveien.

Omsetningen doblet seg

– Det var stor etterspørsel på 90-tallet og omsetningen doblet seg, så jeg måtte ansette en mann til, mimrer Arild.

Så kjøpte han ut en konkurrent som drev snekkerverksted og produserte sokler for Sigdal kjøkken og Huseby kjøkken. Dermed overtok de produksjonen av disse produktene.

Etter 10 år på samme sted vokste de seg ut av lokalene og i 2004 flyttet de til Onsøyveien. Denne gang kjøpte de ikke bare sitt eget bygg, de kjøpte også opp høvleriet etter Saxegård som la ned.

- Når Huseby og andre høvlerier ble lagt ned eller ble borte, ble vi også de eneste med høvelmaskin i Fredrikstad som er i drift, forteller Arild.

Etter 20-25 år kommer kundene tilbake

I dag er de de eneste i Fredrikstad som produserer sprosser og skodder. Arild peker på to grunner til at kundene kommer tilbake.

– Den ene grunnen at det er brukbare sprosser håper jeg, ler Arild.

– Den andre er at de vi leverte til for 20-25 år siden har nå behov for å bytte ut, eller bytte ut vindu og få nye sprosser. De ønsker samme stilen som før, og da ringer de oss. Varigheten på sprossene kommer jo an på hvor flinke folk er til å ta vare på dem og vedlikeholde dem, men de varer hvert fall i 20 år, sier Arild.

– En av de første husene vi leverte til i 1991, var ved Dillings stasjon i Moss. Der kjører jeg stadig forbi og der står sprossene ennå og er like fine, smiler Arild.

Klassiske sprosser selger best

Han har alle slags kunder innom, fra villaeiere til byggmestere og borettslag. Hovedsaklig er det privatpersoner som kjøper nye hus eller restaurerer som kontakter Arjo Treprodukter.

- De gamle klassiske sprossene er fortsatt de som det selges mest av ennå. En sprossetype det har vært økt etterspørsel etter de seneste årene, er herregårdssprossene, avslører Arild.

Arild har nå trappet ned, men kundene kommer av seg selv, så derfor ønsker Arild å fortsette driften noen år til.

Redaksjonen i Fredriksstad Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet