Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Familiekaféen satser på hjemmelaget og lokalmat

Annonse fra Big Fish Café

Kaféeventyret til familien Huth på Hvaler startet med matservering på et opphørssalg. Nå teller de 32 ansatte på sommerstid og føler de har knekt koden for overlevelse.

Du finner oss på Torvet 6, 1680 SKJÆRHALDEN

Åpent fra 11 – 23 hver dag i sommer.

Bak Big Fish på Kirkøy står familien Huth, som har klokkertro på at kvalitet og en avslappet atmosfære gjør det attraktivt for fastboende og hyttegjester å spise ute. 

Dedikasjon til maten er det bøttevis av. Her lages maten fra bunnen av, alt fra bakverk til kverning av kjøttdeig. Dessuten brygger de eget, lokalt øl, og i år har de utvidet med to egne øltyper på fat.

– Det holder ikke å møte kundene med den samme gamle sommermenyen, vi må tilby en oppdatert og variert meny. Vi ser også behovet for et godt utvalgt av mat kveldstid, både fingermat og middagsretter, opplyser Daniel André Huth, sønn i familien. 

Til tross for navnet ”Big Fish” finnes det annet enn sjømat på menyen. Pizza, hamburgere og sandwicher er å finne her, blant dem en vegetarburger. Glutenfritt brød finnes som alternativ. Fiskegryte, fish’n’chips og sildetallerken er blant de mest populære fiskerettene og slakter Ringstad fra Rakkestad er blant lokalleverandørene.

Daniel Huth, som jobber med daglig ledelse og kjøkkensjef Christopher Huth ønsker velkommen.

Startet kafé på grunn av allergi

Når Huth ser seg tilbake må han flire, for det er litt av noen tilfeldigheter som førte til familiens kaféeventyr. Det hele startet faktisk en dårlig timet allergi.

Opphavet til Big Fish Café finner vi nemlig langt tilbake og i en helt annen bransje. Da drev familiens mor Gro Braathen Huth forretningen «Blomstergalleriet» i Fredrikstad sentrum. Fokuset var på blomster og noe interiør, men da moren brått utviklet allergi måtte hun med tungt hjerte slutte å selge blomster. Det ble kroken på døra både for interiør- og blomsterbutikken.

– Til opphørssalget brukte vi et lokale på Hvaler, hvor det ble servert lettere snacks og kaffe til kundene. Dette utviklet seg til at vi startet Strandcaféen i 2011, forteller Daniel, som er sønn av Gro.

Tre år senere skjøt konseptet virkelig fart, og de måtte finne nye og bedre lokaler. Etter en totalrenovering av bakerens gamle lokaler på Kirkøy åpnet «Big Fish» påsken 2015.

– Vi prøver å tilby helt egne ting, slik at vi har et interessant utvalg og at tilbudet på Hvaler blir rikere ved at alle stedene har forskjellige tilbud, forteller Daniel.

Da Strandcaféen startet i 2011 var det kun familien som holdt hjulene i gang. I dag har de hele 32 ansatte i sommersesongen. Daglig drift gjøres av Peter, Daniel og Christopher Huth.

Big Fish Café har også en romslig uteservering, slik at man kan nyte maten i det gode sommerværet. På kveldstid tennes lyslenkene i taket og sørger for ekstra hygge.

Vi ser også behovet for et godt utvalgt av mat kveldstid, både fingermat og middagsretter.

Daniel André Huth

Rik lokalhistorie

Lokalene deres ble bygget rundt 1915-1917, den gang i strandkanten.

– Før dagens bygg kom, strandet det en gang i tiden en hval på samme plass. Vi ble fortalt av to eldre, lokale menn at den hadde kommet til land for å dø, sier Daniel.

Kanskje var det mangel på ressurser som gjorde at hvalen ble begravet på stedet. Det sies at en av ryggvirvlene til hvalen skal ha blitt tatt vare og utstilt på peishyllen til et gammelt badehotell som holdt til i området før i tiden.

Slik endte hvalhalen fra Lofoten på Hvaler

Big Fish har også andre forbindelser til hval. Daniels far er agent for det britiske selskapet «Andy Thornton» som jobber med restaurantinnredning, og har steder som Havnelageret og City Bar og Spiseri på merittlisten. Da faren var på et oppdrag i Nord-Norge traff han en lokal mann som eide en stor hvalhale. Denne mente han passet perfekt til sønnens kafé Big Fish.

Halen ble fraktet til Hvaler og pryder uteserveringen i dag. Den ble identifisert som halen til en spermasetthval, en hvalsort som faktisk finnes i farvannet på Hvaler. Det kan være mulig at denne arten strandet her i gamle dager.

Innendørs er det både maritimt preg med seil i taket, men også lysekroner og røft treverk har fått innpass i den sjarmerende kaféen.

Tilbake på Big Fish-kjøkkenet er sommersesongen en herlig og hektisk tid. Drømmen er å utvikle konseptet slik at de kan ha flere faste ansatte året rundt. Blant annet er det et sterkt ønske å kunne tilby catering på fast basis.

Hvorfor har dere lykkes her på Hvaler, tror du?

– Vi tror noe av bakgrunnen for å lykkes er at det er flere ting som skjer på Skjærhalden. Vi er ett av bidragene til det økende tilbudet her. Dét tror vi er grunnen til at flere og flere flytter til hytta eller søker hit til Hvaler for å slappe av og nyte roen, samtidig som de benytter seg av tilbudene sommerperlen har å tilby. Det er viktig at vi kan bidra til et levende Hvaler, avslutter Huth.

En liten sniktitt på menyen...

Med egen iskremmaskin og frodig iskremdisk fører de tradisjonen med utsalg av iskrem i lokalet videre.
Redaksjonen i Fredriksstad Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet