Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Bo på historisk grunn

Annonse fra OBOS og Block Watne

Begbyåsen blir Fredrikstads nye signalprosjekt på boligfronten. Les historien bak området som ligger mellom de gamle gårdene Haugsten og Begby, og hvor det nå skal bygges over 400 nye boliger med byens absolutt flotteste utsikt.

For 6000 år siden steg Begbyåsen opp av havet, tydelig merket av isbreens skuringsstriper. Mellom høydene kunne man skimte dype partier fylt med sand og grus. Dette ga etter hvert grobunn for frodig vegetasjon av rogn, einer og furu. Det er her OBOS skal bygge rundt 220 leiligheter og Block Watne skal bygge ca. 200 småhus og eneboliger med fantastisk utsikt over Fredrikstad. 

Bygger på historisk grunn

Begbyåsens historie er lang og bosettingen kan dateres helt tilbake til den yngre steinalder. Å kunne bo i et område som rommer så mye historie kan være fristende i seg selv.

I dag kan du se morener langs lysløypa mellom Bassenget og Moen. Bassenget ble oppført i 1916 for å sikre vannleveransen til industrien i Øra. Det hvite inntakshuset på sørsiden av bassenget var et landemerke som kunne sees fra store deler av byens marker. I dag er bassenget tilknyttet drikkevannsledningen fra Tvedestrand i Skjeberg til Fredrikstad. Moen ble bygd opp som en boplass på siste halvdel av 1800-tallet, og er i dag kanskje best kjent som den store revefarmen.

(Fra Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 9 av Karl Ottar Fjeld (forfatter), Lars Ole Klavestad (forfatter) og Svein Åstrøm (forfatter).

Det hvite inntakshuset på sørsiden av bassenget var et landemerke som kunne sees fra store deler av byens marker.

Fra husmannsplass til utsiktsbolig

På siste halvdel av 1800-tallet lå det med smått og stort, 10 husmannsplasser her. Beboerne var opprinnelige jordarbeidere på Haugsten og gikk på husmannskontrakter med storbonden. Det var trange kår i det karrige landskapet og de kunne ikke engang få besøk eller hente ved i skogen. Om vinteren måtte de fyre med kvister, topper og kongler fra området.

Etter hvert som jordbruket ble mekanisert og industrien vokste frem, ble mange av familiene boende på husmannsplassene som leiefolk uten arbeidsplikt. 

Fra Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 9 av Karl Ottar Fjeld (forfatter), Lars Ole Klavestad (forfatter) og Svein Åstrøm (forfatter).

De fikk ikke hogge ved, så om vinteren måtte jordarbeiderne fyre med kvister, topper og kongler som de hadde samlet opp fra bakken.

Skinnbibel´n og Gunda Lia

Småkårsfolket var kjente skikkelser i byen. Hva Olaf hadde som etternavn visste ingen, men kallenavnet ”Skinnbibel ´n” fikk han fordi han var ”tynn, skren og halt”. Han var en dyktig steinhugger og likte etter sigende å ta seg en dram. På 20-tallet flyttet han til husmannsplassen, før han på 60-tallet flyttet til Moen hvor han senere døde. Han pleide å synge sanger for barna i området fra en sangbok med skillingsviser han hadde fra 1800-tallet. Det fortelles at han levde en hel sommer på bare blåbær.

Stua på Lia hadde kjøkken i midten og ei stue på hver side. Her bodde Gunda Lia og ektemannen Erik. Ekteparet holdt låvebryllup 8. mai 1946. De hadde ikke kyr, men en liten hønseflokk. Gunda røykte pipe og tygde skråtobakk som hun stjal fra Erik. De var meget sparsommelige. Hver tirsdag tok de bussen til Gamlebyen hvor de kjøpte gammelt brød til en rimelig penge på Cewex, som de skar opp i terninger og bløtnet i melk og kaffe. 

 Fra Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 9 av Karl Ottar Fjeld (forfatter), Lars Ole Klavestad (forfatter) og Svein Åstrøm (forfatter).

Forsvaret kjøper mesteparten av utmarka

De to eneste gårdsbrukene som var skilt ut i området, var Moen og Haugstenlia. Den store endringen i eiendomsforholdene skjedde da Forsvaret kjøpte mesteparten av utmarka i 1922. Sammen med Gransrød og Pernes har dette siden vært et viktig øvingsområde. Det var også Forsvaret som på 1960-tallet anla lysløypen i området, noe som førte til at området også fikk betydning for friluftslivet i distriktet. Når Block Watne og OBOS bygger Fredrikstads nye signalprosjekt på boligfronten på Begbyåsen, vil militærhistorien bli videreført i form av gatenavn. 

Fra Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 9 av Karl Ottar Fjeld (forfatter), Lars Ole Klavestad (forfatter) og Svein Åstrøm (forfatter).

Fredrikstads nye signalprosjekt

Det er langt fra livene til småkårsfolket på 1800-tallet og til de som fremover skal flytte til Begbyåsen.

Block Watne og OBOS vil skape et fellesskap som passer for alle fra nyetablerte til godt voksne. Boligene vil ha umiddelbar nærhet til sentrum, og på sykkel tar det deg kun 15 minutter inn til byen. Her får du også nærhet til turveier, lysløyper, skogsområder, idrettsanlegg, skole og nærbutikker. Lekeplasser og gangstier i og mellom delprosjektene vil bli bygget. 

Begbyåsen gir deg Fredrikstads flotteste utsikt. Her blir det fantastisk å bo! Salgsstart vil være våren 2017. 

Kilder:

* Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 9 av Karl Ottar Fjeld (forfatter), Lars Ole Klavestad (forfatter) og Svein Åstrøm (forfatter).

**Synnøve Halvorsen er kilde på det som angår avsnittet om Gunda Lia. 

Redaksjonen i Fredriksstad Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet