Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Per Morten (49) mistet synet, men nektet å miste humøret

Annonse fra Blindeforbundet

Den sterkt svaksynte Gressvik-mannen mener man kan leve et like aktivt og rikt liv med dårlig syn, bare man tillater seg det.

Det er 1986 og beskjeden fra øyelegen er klar. 19 år gammel får Gressvik-gutten Per Morten Jørgensen vite at han kommer til å miste synet. Akkurat når kan ingen fortelle ham, så Per Morten må bare leve med at verden én dag ikke vil se like tydelig ut.

TRIVES PÅ JOBB: Per Morten med kollegaene sine Veronica Wick og Ann Christin Tjønnås Klemsdal. - Det er et fantastisk miljø, smiler Per Morten.

Brått en dag forsvant synet

– Har du tømt et stativ snart, eller?, spøker Per Morten til kollegaen Veronica.

På XXL er det god trafikk, regnværet ute gir nemlig et akutt behov for høstjakker hos Fredrikstad-folket.

Per Morten er blitt 49 år og i dag er han på sin faste jobb i sportsbutikken. Siden februar i år har han ansvar for å pakke opp og sette alarm på alt fra tykke vinterjakker til treningstights. Stativene fylles raskt opp av den engasjerte oppakkeren, så er det opp til kollegaene å få varene ut i butikken.

Med tempoet som Per Morten holder, er det ingen som skulle tro at han ser såpass dårlig som han gjør.

– Det begynte med at det venstre øyet ga seg rundt 2002-2003. Ti år etter kom det høyre etter og nå er 97-98 prosent av synet vekk. Jeg ser i skygger, forklarer han, idet han triller bort nok et fullført stativ.

Nå er 97-98 prosent av synet vekk. Jeg ser i skygger.

Per Morten Jørgensen, svaksynt

Gjør suksess i jobben "ingen" vil ha

– Vi merker at han er her, det var noe helt annet før. Å pakke opp varer og å sette på alarmer, er en jobb som ikke er så ettertraktet. Vi har testet ut noen undgommer i samme jobb før, og effektiviteten tilsa at dette ikke var en stilling vi kunne opprette, men vi lot likevel Per Morten få en sjanse, forteller lagersjef Ann Christin Tjønnås Klemsdal.

– Dere var nok like spent som jeg, sier Per Morten.

– Ja, jeg må innrømme at jeg tenkte "hvordan kommer dette til å gå?" for meg selv. Så husker jeg vi snakket om at du måtte gjøre deg selv uunnværlig, og det har du virkelig gjort, påpeker Ann Christin.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen.

Fakta

*Hver dag får to nye mennesker i Østfold beskjed om at de har en øyesykdom.

*To av tre mennesker over 65 år kjenner ingen symptom på øyesykdommer.

Sjekk her om du har symptom på øyesykdom.

Hvis du opplever at synet ditt er svekket, kan du slå av en prat med Blindeforbundets eksperter på telefon 23 21 50 50.

– Noen tyr til flaska

De som kjenner Per Morten vet at en rungende latter sjelden er langt unna. Små tabber på grunn av synet blir han ikke flau over, men han liker å ta det med en porsjon selvironi. Det gode humøret smitter til alle rundt ham.

 Da han mistet synet tok han nemlig et valg om å ikke fokusere på negative ting og begrensninger.

– Jeg tenkte at uansett hva som skjer så skal jeg stå på, ikke gi meg. Det skal være et liv bak også. Hvis du bare ser løsninger, vil du alltid finne noe positivt i livet.

For ham ble det et slags motto, men Per Morten erkjenner at det er mange måter å reagere på.

– Man hører jo om folk som blir sittende hjemme med flaska etter å ha fått et slikt handikap. Man må innstille seg på at ikke alt blir som før, men at man likevel kan få til ting på en annen måte, sier Per Morten ettertenksomt.

Man må innstille seg på at ikke alt blir som før, men at man likevel kan få til ting på en annen måte.

Per Morten Jørgensen, svaksynt

Artikkelen fortsetter under bildet.

MINNEVERDIG TUR: Per Morten poserer på toppen av turistbussen som har kjørt ham og resten av østfoldingene i Blindeforbundet rundt i Glasgows gater.

Glad i å reise

Han er nemlig et godt eksempel på det. Som fiske- og skjærgårdsentusiast var det en stor glede å få vite at han fortsatt får lov å kjøre båt, så lenge han har med en person som står ved siden av. Dessuten er han glad i å reise, en interesse han har kunnet dyrke de senere årene.

– Jeg ble med i Blindeforbundet for syv år siden. Det passer meg veldig fint, fordi vi har mye aktiviteter her og vi drar på turer både hit og dit. Vi har blant annet vært på fjelltur, på tandemsykkeltur i Danmark og i Glasgow. Vi har også bytreff rundt her i Østfold.

– Den fjellturen var et høydepunkt, for jeg er egentlig ikke så glad i å gå i fjellet og i tillegg hadde jeg noen tursko som gnagde veldig, men det var en utrolig fin tur tross det.

I fylkeslaget er han leder av "Midt i livet"-gruppa med folk fra 25-67 år. Han tror mannen i gata ikke vet hvor viktig Blindeforbundet er for folk med ulike synshemminger.

– Det er en veldig sosial gjeng og det liker jeg, at vi finner på mye aktiviteter. Jeg tror at når du først har et handikap, er det viktig å komme seg ut blant folk for å være sosial og åpen om det. Om du tør å snakke om det, så tror jeg andre folk vil slappe mer av.

Vil du vite mer? Her kan du komme i kontakt med Blindeforbundets lokallag i Fredrikstad.

Ønsker du å støtte Blindeforbundets arbeid for synshemmede? Mer informasjon her!

Redaksjonen i Fredriksstad Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet