Gå til sidens hovedinnhold

Vindeleka er 25 år: – De første årene var preget av herlig tut og kjør

Artikkelen er over 1 år gammel

– Vi fikk være på Røde Mølle. Trekkfullt og trangt, støvete og sjanseløst med tanke på HMS, bebodd av rotter og duer, men også fylt med vennskap og teater. Et paradis, rett og slett, skriver Anders Holstad Lilleng.

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Hundrevis av barn og unge fra Fredrikstad og omegn har fått utfolde seg på scenen i løpet av Vindelekas tjuefem år, og jeg tror samtlige ser tilbake på årene der med glede.

Jeg var med fra 1995 til 1999. Desirée Grandahl, Benedict Parton og Joakim «Jokke» Johansen stod for regien de årene. På scenen stod fremtidige kulturarbeidere som Stian «Staysman» Thorbjørnsen, Thomas Østgaard, Sara Hadjian, Guro Brunsby og Eva Iselin Erichsen.

Fredrikstad barne- og ungdomsteater hadde blitt stiftet i 1985, og virket for oss som et velsmurt maskineri. Vindeleka var tut og kjør.

I 1995 skulle vi spille «Skjønnheten og udyret». En dag dukket plutselig NRKs barneprogram «Heia Norge» opp på en øving for å lage reportasje om en av skuespillerne, noe som ga produksjonslederne høy puls. Vindeleka hadde nemlig ikke rettighetene til å spille stykket, hvilket gjorde at reportasjen kunne ha medført at Disney fikk høre om oppsetningen. Det kom heldigvis ikke noen telefon fra Disney.

 

I 1996 satte vi opp «Et førjulsmareritt». Historien om skapningene i Halloweenland som skulle ta over jula, var nok ikke helt hva publikum hadde ventet seg, og en mor i salen sendte et ildsint leserbrev til avisa etter å ha sett noen buseunger banke opp julenissen.

I 1999 var tiden inne for «Ælvefolket», et nyskrevet historisk familieteater. Musikk og manus ble ferdig langt på overtid, og resultatet ble en større fornøyelse for historielaget enn for publikum og skuespillerne.

Veien ble til mens vi gikk de første årene, og den var tidvis like krokete og kronglete som lokalet vi spilte i.

Men det var akkurat denne tut og kjør-holdningen som gjorde tiden i Vindeleka magisk. Vi fikk spille teater og knytte vennskapsbånd, finne oss selv og være akkurat dem vi var, og vi fikk ta del i det fantastiske kulturlivet i Fredrikstad.

Vi fikk også verdifull kunnskap om å våge og sjanse, feile og seire, og vi fikk ikke minst tilbringe mangfoldige timer med unikumet Desirée Grandahl.

Og vi fikk være på Røde Mølle! For et lokale det var på 90-tallet! Trekkfullt og trangt, støvete og sjanseløst med tanke på HMS, bebodd av rotter og duer, men også fylt med vennskap og teater. Et paradis, rett og slett!

Tiden for tut og kjør er nok over for lengst for Vindeleka. Det er nok blitt et velsmurt maskineri det også. Heldigvis! I år kan de feire tjuefem år. Vi får håpe de består i tjuefem år til.

For Vindeleka er en uvurderlig tumleplass for ungdommelig spilleglede og samhold, alvor og ambisjoner, og latter og lek.

Hurra for Vindeleka!

Kommentarer til denne saken