Fra min plass som Høyres 2. vararepresentant i fylkestinget siden 2019 har jeg fått være med på Viken fylkeskommunes fødsel og tidlige barneår. Man kan si mye om dette barnets unnfangelse og utseende, men vi i Høyre hadde jo et håp om at barnet kunne få tid til å “vokse seg” pen.

Høyre vil egentlig legge ned hele fylkeskommunen, men når det ikke er flertall for det er vi opptatt av å finne en best mulig praktisk organisering eller gjøre den i stand til å løse nye og større oppgaver. Det ligger imidlertid nå an til at flertall i Viken fylkesting vil søke Stortinget om å oppløse Viken og etablere tre helt nye fylkeskommuner.

Viken fylkeskommunes administrative utredning viser at oppdeling og etablering av tre nye fylkeskommune kan koste opptil 440 millioner kroner. I tillegg er det beregnet at den “nye” Østfold fylkeskommune vil ha betydelige årlige driftsunderskudd i størrelsesorden 50 til 175 millioner kroner i mange år fremover.

Dette vil gi direkte negative konsekvenser for tjenesteytingen til innbyggerne og samarbeidet med kommunene her i vårt område. Helt nødvendige investeringer i blant annet skolebygg for Frederik II vil ikke bli mulig å realisere på veldig mange år.

Det ligger også en ironi i at de partiene som tradisjonelt har vært mest kritiske til byråkratisering og konsulentbruk i det offentlige, nå går i bresjen for en endring som gjør at det skal etablere tre helt nye administrative og politiske forvaltningsorganer. Dette vil kreve mye administrativ kapasitet i mange år framover.

I debatten har spesielt Senterpartiet klart å koble spørsmålet om Viken fylkeskommunes geografiske grenser til spørsmålet om identitet og tilhørighet. Debatten i ulike sosiale medier tyder på at mange har gått på dette.

Jeg tror ingen opplevde at de skiftet bosted da Viken fylkeskommune ble etablert i 2019.

Min identitet er knyttet til stedet jeg bor, bakgrunn og nettverk, hjemstedets kultur og historie. Min lokale tilhørighet er ikke knyttet til en administrativ inndeling. Få har veldig sterke følelser til om helseregionen heter Helse Sør-Øst, bispedømmet Borg og lagmannsrettområdet Borgarting.

Den administrative innretningen “Østfold fylkeskommune” må ikke forveksles med det geografiske og historiske området “Østfold”. Du kan altså være “østfolding til du dævver” selv om fylkeskommunen du bor i heter Viken.

Et annet argument for å dele opp Viken er at vi da får bedre demokratiske prosesser, der beslutninger kan tas nærmere innbyggerne. Jeg er usikker på om det blir slik.

I 2015 - ved siste fylkestingsvalg for Østfold fylkeskommune - var valgoppslutningen under 50 prosent. Én av årsakene var sannsynligvis at innbyggerne er mest opptatt av kommunevalget, og at fylkeskommunen er fjernt for de fleste. Med unntak av videregående opplæring, samferdsel, veiadministrasjon og noen tannhelsetjenester har jo ikke folk flest særlig befatning med fylkeskommunen i løpet av sitt liv.

Vil vi få bedre demokrati i et Østfold fylkesting uten oppslutning blant innbyggerne, med et svært begrenset økonomisk handlingsrom og med kommuner som orienterer seg i hver sin retning? Det er ikke vanskelig å konkludere med at dette ikke er bærekraftig.

Det ligger an til at flertallet i Viken fylkesting i sitt møte 24. februar tar en avgjørelse som fører oss ut i et årelangt kaos.

Vil kommende generasjoner tilgi dem for å ta et valg som åpenbart ikke er bærekraftig og som sender Østfold-samfunnet ut i armod og kaos i årevis framover?