Det er tydelig at det nærmer seg beslutning for hva politikerne skal mene om oppløsning av Viken. Nå kommer det utspill og innlegg i aviser, sosiale medier og TV om dette, det bygger seg opp til en skyttergrav-propaganda fra begge sider. Her står de sterkt mot hverandre; De som ønsker å beholde Viken mot de som vil ha en oppløsning.

Det den ene siden trekker frem som positivt, drar den andre siden ned som negativt - og motsatt. De som er taperne er den vanlige innbygger. De vet ikke hva de skal tro eller mene i denne saken.

Jeg er en stor motstander av Viken som konstruksjon, et hastverk-prosjekt som er et resultat av en borgerlig ideologi og ønske om en endring av fylkesstrukturen i Norge, kun for endringens skyld.

Det bakenforliggende er ønsket om mer sentralisering og tanken om at større enheter er bedre driftsmessig enn små enheter. Det er feil på så mange nivåer. Det kan hende at noe måtte gjøres med fylkene våre, men endring må skje frivillig, gjennom gode prosesser, der alle involverte er delaktige som likeverdige parter.

Det har ikke skjedd her.

Dette monsteret Viken er dannet mot innbyggernes vilje, mot de ansattes vilje og mot fornuftens og bondevettets vilje.

For det første fikk ikke Viken overført noe særlig av alle de statlige oppgavene de ble lovet med denne reformen. Her skulle sammenslåingen skje først, så skulle oppgavene komme deretter. Det skjedde ikke.

I tillegg skulle det bli bedre økonomi i Viken, enn det som var i de tre sammenslåtte fylkene i fra før, for å kunne gjennomføre de store investeringene som sårt trengs i denne region. Det skjedde ikke, snarere tvert i mot er mitt inntrykk. Alt har gått på tverke for Viken, og allikevel hører vi mange stemmer som argumenterer sterkt for å beholde dette korthuset.

Det har jeg utrolig vanskelig for å få min fornuft til å fatte.

Her ser man bare varseltrekant etter varseltrekant, og det blinker i rødt på alle målbare statistikker. Men behold faenskapet, mener mange. Hvorfor?

Når noen er skadeskutt og lider i kramper og har store smerter, ja da er det mest humane å avlive uvesenet.

Så kommer vi til kostnadene. Ja, det vil bli dyrt med en avvikling, men noen ganger må man dessverre akseptere tap, gå tilbake til start, og tenke nytt.

Det blir billigere i lengden.

Det er ikke noe nytt at våre fremste politikere, de som sitter på stortinget, vedtar luftslott. Der de lover mer enn de klarer å holde, når det kommer til hva de reelle kostnadene vil bli til slutt. Se på den flotte garasjen politikerne som sitter i bygningen på Eidsvold plass fikset for seg selv.

Den skulle koste 350 millioner, men sluttsummen er på nærmere 3 milliarder. Hvis Viken består, skal det bygges fylkeshus som har fått en kostnad på 1 milliard. Hva sluttsummen egentlig kommer til å bli, kan en bare spekulere i, men at det blir overskridelser, vil ikke overraske mange.

Dette for en region som sårt trenger flere videregående skoler, bedre veier og infrastruktur. Den har store geografiske forskjeller, og et Akershus som vil være svært dominerende i sine behov fremfor Østfold og Buskerud. Nei, la oss slutte mens leken er god, la oss gå tilbake til start. Så bygger vi opp noe nytt, som har livets rett.

Her forventer og krever jeg at Arbeiderpartiet innfrir sine valgløfter til befolkningen i Østfold og Viken. Det eneste alternativet er å oppløse Viken. Her velger jeg å se bort i fra den arrogante beslutningen til politikerne i Akershus Arbeiderparti, som støtter opp om Viken. Dette er ikke bygget på demokratiske prosesser, ikke på bakgrunn av hva høringene som er igangsatt har gitt og kommer til å gi signaler om.

De tar ikke hensyn til innbyggerne, de ansatte eller fagbevegelsen.

Hvis Arbeiderpartiet svikter i denne saken også, og viser at de har kommet med en gedigen valgbløff, er sjansen stor for at mine dager i dette partiet er over.

Jeg har hatt troen frem til nå, men nå er begeret fullt. Består Viken, tror jeg begeret renner over. Men hva betyr min lille stemme for Arbeiderpartiet? Kanskje ingenting i den store sammenhengen, men jeg står nok ikke alene.

En liten maur kan kanskje velte en stor tue. Men jeg håper fornuften seirer, også i mitt Arbeiderparti.