Flere organisasjoner som representerer funksjonshemmede har med bekymring registrert at Fredrikstad kommune planlegger en storstilt utbygging av Furutun, uten å ta innover seg at dette er i strid med grunnleggende menneskerettigheter.

Vi synes kommunens utredning om saken mangler flere viktige momenter. Begrunnelsen for utbygging fremstår som utelukkende økonomisk motivert. Saksfremlegget mangler alternativer til en samlokalisering, faglige mål og beskrivelse av hva slags innhold en sentralinstitusjon for barn og unge skal ha.

Her er våre argumenter for hvorfor vi ikke vil ha samlokalisering av avlastningstjenester i Fredrikstad:

1. Kommunen har en selvstendig aktivitetsplikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det gjør man ikke ved å vedta dette forslaget. Forslaget fremmer ikke likestilling og inkludering, det strider mot nasjonale retningslinjer, sektorlovgivning, barnekonvensjonen og konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.

2. Kommunen har ikke i sitt forslag vurdert barnas beste opp imot nasjonale målsettinger og retningslinjer, sektorlovgivningen eller barn og unges rettigheter etter Barnekonvensjonen og Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Særlig alvorlig er det at barnas beste er totalt fraværende i saksfremlegget. Vi reagerer sterkt på at saken fremlegges på en slik måte at barn og unge med funksjonshemning fremstilles som objekter uten rettigheter til å påvirke eget liv og delta i samfunnet. Det kan virke som at kommunen skiller på barnets fritid og barnets avlastningstid, det er det ikke grunnlag for.

3. Kommunen har ikke tatt hensyn til det kommunale råd for funksjonshemmede og funksjonshemmedes interesseorganisasjoners sterke innvendinger mot forslaget. Vi reagerer også på saksbehandlingen og at administrasjonen og leder av helse og velferdsutvalget påstår at det har en vært en bred medvirkningsprosess. Ja vi har hatt gode samtaler, men vi kan ikke se spor av at det vi har formidlet har hatt innflytelse på det som nå legges frem. Vis oss gjerne på hvilke punkter i dette forslaget vi har medvirket, vi klarer ikke å finne det.

4. Saksfremlegget er historieløst. Hensikten med ansvarsreformen fra 1991 var å integrere mennesker med nedsatt funksjonsevne i samfunnet og legge til rette for en mest mulig normal hverdag basert på egne behov. Dette gjennom å blant annet bygge ned institusjonene. I NOU'en «På lik linje» S 91 (lenke) blir det slått fast at: «Avlastningsbolig er definert som institusjoner etter forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 første ledd bokstav a).» Vi ønsker ikke en gjenetablering av institusjonene som ble nedlagt på 90-tallet.

5. Kommunen begrunner sitt forslag med at samlokalisering vil gi et bedre fagmiljø og bedre tjenester. Det er ikke redegjort for hvor kommunen finner belegg for dette. Tvert imot er det dokumentert at ved større enheter synker den faglige kvaliteten, tjenestenes kvalitet og hensynet til den enkeltes behov, og dermed også beboernes livskvalitet. Det eneste som øker er risikoen for økt sykefravær, gjennomtrekk av personalet, større grad av ansvarsfraskrivelse og fragmenterte tjenester.

6. I de nasjonale retningslinjene for avlastningstilbud står det blant annet at boligene bør være mest mulig lik et vanlig hjem, at boligene bør være eneboliger, rekkehus eller leiligheter og at det ikke bør etableres boliger hvor flere enn fire barn bor. Formålet er videre å bidra til gode oppvekstvilkår med mulighet for å bevare integriteten og utvikle selvstendighet. Forslaget om samlokalisering på Furutun bryter med de nasjonale retningslinjene for avlastningstilbud.

7. Kommuner har til tross for kommunalt selvstyre, ansvar for å sikre forsvarlige tjenester og oppfylle internasjonale forpliktelser om å sikre selvbestemmelse og rett til å leve integrert i samfunnet. Kommunen kan ikke gjøre unntak fra plikten til å yte nødvendige tjenester under henvisning til at tilbudet blir for kostbart.

Vi mener saken ikke er godt nok utredet. Derfor ber vi Bystyret om å legge planene om en sentralinstitusjon på is, og jobbe frem en helhetlig plan for avlastning og fritidstilbud til barn og unge i tråd med brukernes ønsker basert på gjeldende konvensjoner og planer. Utbygging av palliativ enhet for alvorlig syke barn og unge kan gjerne vedtas uavhengig av tilbud om avlastning til pårørende.

Vi ønsker et mangfoldig avlastningstilbud som sikrer deltagelse i samfunnet, og som fremmer selvstendighet, kulturell og åndelig utvikling på lik linje med andre barn og unge. Våre barn og unge har en funksjonsnedsettelse – de er ikke syke. De trenger avlastningstilbud som bidrar til normalisering og integrering, ikke det motsatte. Om ikke kommunen skal ta dette ansvaret, hvem skal da ta det? Vi ønsker et mangfoldig tilbud på flere geografiske steder innenfor den faglige normen på maks seks, helst fire boenheter. Da kan vi snakke om den lille verdensbyen som rommer et mangfoldig og levende samfunn.

Les også

Hva med hensynet til barnets beste i Furutun-saken?