Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger et næringsliv inspirert av Hans Nielsen Hauge. Gratulerer med dagen til en særdeles vital 250-åring!

«Vi trenger et næringsliv som tar forvalteransvaret på alvor, slik Hauge gjorde: et næringsliv som ikke har økonomisk profitt som eneste mål.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

3. april i år er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født på Rolvsøy. Men hvem var denne mannen som gikk Norge rundt og strikket, startet bedrifter og hvordan kan hans virke inspirere oss i dag?

Som 25-åring fikk han en åpenbaring fra Gud mens han gjorde våronn på et jorde langs Glommas bredd. Denne åpenbaringen kom til å prege resten av hans liv, og var årsaken til at han senere la ut på en rekke vandringer rundt omkring i Norge, både for å få trykket tekstene sine, treffe mennesker og starte næringsvirksomhet.

Prester og lensmenn likte ikke forkynnervirksomheten hans, og forsøkte å få han arrestert. For Hans Nielsen Hauge og vennene hans var det viktig å vise at han var ute i godt ærend, og var gode borgere. Hauge var opptatt av å hjelpe mennesker, og gi de et meningsfylt arbeid hvor alle gjennom et personlig ansvar kunne bruke sine evner og talenter i det godes tjeneste. Det var særlig viktig for han å sette folk som hadde falt utenfor samfunnet i arbeid, enten de hadde funksjonsnedsettelser, rusproblemer eller var «løsgjengere». Han så også betydningen av å få kvinner inn i arbeidslivet.

Hauge var opptatt av den kristnes samfunnsansvar. Han gjorde seg til talsperson for arbeideres rettigheter: Arbeidsgiver hadde plikt til å gi arbeidere rettferdig lønn i rett tid. Og han tok også ansvar for arbeiderene når de var gamle og ikke hadde mulighet til å jobbe lengre.

Men han brydde seg ikke bare om menneskene, han var også opptatt hvilke varer og produksjoner Norge som land hadde behov for. Derfor startet han blant annet papirmøller, spinnerier, gruveselskap, trykkerier, bokbinderier, rederier, salt-kokeri og drev med handel. Hauge hjalp også til med finansiering, eller rekruttering av ledere, til etableringen av en rekke andre bedrifter. Med rette blir han ofte kalt for samfunnsbyggeren. Sammen med sine etterfølgere, Haugianerne, bidro han til å skape mellom 7 000 og 8 000 nye arbeidsplasser i Norge, i en tid hvor Norge hadde omtrent 900 000 innbyggere.

Hauge mente at et kristent samfunn skulle være et fellesskap av likestilte og likeverdige mennesker. I sine skrifter har Hauge vært opptatt av at samspillet mellom forskjellige yrker skulle tjene helheten i samfunnet. Ingen skal behøve å tigge, lide nød eller være uten arbeid, men alle skulle ha nok å gjøre.

Hauges samfunnsvisjon var solidarisk, samtidig som han vektla individet. Han står som et lysende eksempel i norsk historie på mulighetene for positiv samfunnsforvandling som ligger i de kristne grunnverdiene, når de etterleves i praksis. Og det er mulig å mene at Hauge i praksis var en foregangsmann for velferdssamfunnet Norge.

Siden lese- og skriveferdighetene var dårlige mange steder, drev haugianerne med omfattende lese- og skrivetrening. Han løftet også frem viktigheten av god allmennkunnskap i befolkningen.

Det var viktig for Hauge at vanlige folk skulle kunne lese oppbyggelig litteratur på egenhånd. Han utfordret embetsstandens kunnskapsmonopol, gjennom å skrive en rekke bøker og trykke disse i stort opplag på egne trykkerier.

Myndiggjøring gjennom kunnskap er fremdeles en viktig del av internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid, så her kan vi trygt si at Hauge var langt forut for sin tid.

Hauges virke i Norge skapte en endring i mentaliteten til store deler av folket som var viktig i demokratiseringen av Norge på 1800-tallet. Hans arbeid påvirker nok livene våre i langt større grad den dag i dag enn vi tenker på i det daglige, selv 250 år etter hans fødsel.

Vi står i dag overfor store utfordringer og næringslivet spiller en nøkkelrolle. Vi må omstille norsk økonomi for å møte klimakrisen og for å nå bærekraftsmålene. Det må også være et mål at varer som importeres til Norge ikke er produsert gjennom barne- og slavearbeid, andre kritikkverdige arbeidsforhold, eller måter som truer miljøet eller krenker menneskerettighetene.

Vi trenger et næringsliv som tar forvalteransvaret på alvor, slik Hauge gjorde: et næringsliv som ikke har økonomisk profitt som eneste mål, men som også utøver samfunnsansvar, som viser omtanke for alle sine ansatte, som tar ansvar for sin næringskjede og viser forståelse for at vi alle må ta et personlig ansvar i dette livet.

Vi tror det fortsatt er mye å tjene på å la oss inspirere av Hauge. Det er fortsatt for mange som faller utenfor arbeidslivet i Norge, enten det er folk med hull i CV-en eller personer med funksjonsnedsettelser. Disse er det viktig at vi klarer å inkludere i fremtidens arbeidsliv.

Det er også verdt å merke seg at mange av Hauges virksomheter spilte på lag med naturen, enten det var papirproduksjon basert på vannkraft og trevirke, spinning av ull eller saltkoking. Han tenkte «grønn næringsutvikling», lenge før det hadde blitt et begrep.

Kort sagt: Vi trenger et næringsliv inspirert av Hans Nielsen Hauge. Gratulerer med dagen til en særdeles vital 250-åring!

Les også

Haugiansk kapitalisme – en flott inspirasjon i dag

Kommentarer til denne saken