I ordførerduellen sa jeg at innbyggerne neppe ville merket noen forskjell hvis politikerne hadde gått hjem, og ikke kommet tilbake før neste kommunevalg 2027.

Utsagnet har medført mange reaksjoner.

Det gjøres morsomme poeng ut av at jeg først kritiserer for dårlig styring, og derav kritiserer Arbeiderpartiet for å ikke styre i det hele tatt. Jeg kunne selvfølgelig svart at; «det å ikke styre, er også en måte å styre på».

Imidlertid synes jeg innbyggerne skal få en kortfattet forklaring.

Utspillet må sees i den kontekst at jeg per dags dato ikke har hørt en eneste Arbeiderparti-politiker erkjenne at den økonomiske situasjonen er et politisk ansvar. Isteden skyves ansvaret over på kommunedirektøren. Situasjonen har oppstått fordi Arbeiderpartiet ikke har tatt nødvendige grep underveis, og heller ikke har klart å regulere kostnadene underveis. Et godt eksempel på dette er merforbruket innen helse.

Jeg viste også til at flere vedtak fra bystyret ikke er fulgt opp i praksis. Diskusjonen om kommuneøkonomien er all hovedsak knyttet til konsekvenser av dårlig råd, og ikke de mer overordnede problemstillingene for å få oss ut av knipen. Et eksempel er det store antall innbyggere som er utenfor arbeidslivet.

Som svar på utfordringene i bærekraftsarbeidet har jeg vist til de mange tiltakene vi har fremlagt ved budsjettforhandlingene. Der har vi påpekt en lang rekke med tiltak for å bedre kommunens økonomi. For eksempel har vi pekt på at cirka to tredjedeler av kommunens årlige kostnader går til lønn, og vi har lenge etterlyst ansettelsesstopp.

Høyre har blant annet pekt på at det må være særdeles utmattende for de ansatte å stå i en kontinuerlig omstilling- og innsparingsprosess. En situasjon som aldri synes å ta slutt og heller ikke synes å ha noen ende med det første. En kan ikke utelukke at kommunens høye sykefravær har en direkte årsakssammenheng med dette.

Vi har også pekte på innsparingspotensial gjennom mer samarbeid med andre kommuner, bedre forvaltning av kommunens verdier og bygningsmasse, samt fokus på å gjøre det viktigste først. Derfor har vi sagt nei til offentlig bygging av ridesenter. Ikke fordi vi er imot verken ridesenter eller ridning, men fordi vi mener det er en feilprioritering at kommunen skal ta kostnadene for dette.

Vi sa også nei til å etablere kommunalt vaskeri, nei til ombygging av Dampskipsbrygga, og nei til kjøp av Røde Kors barnehagen – for å nevne noe. Alt begrunnet i økonomi. At Arbeiderpartiet mener det motsatte er en ærlig sak, men det gir også en forklaring på hvorfor Fredrikstad kommune er dyr å drifte.

Jeg tenker at innbyggerne er lei av kjekling mellom partiene, og vil være mest interessert i hvilken retning en skal ha fremover. Vi har forsøkt å ta rollen som et konstruktivt parti med et tydelig alternativ, og vil fortsette med det fremover.

Vi skal fortsette med å vise vei ut av den økonomiske krisen, og jeg håper at Arbeiderpartiet vil bruke energi på det samme.