Gå til sidens hovedinnhold

– Vi overser effekten av 657 norske bomber over Libya

Ulrik Imtiaz Rolfsen på ytringsfrihetsdebatt i «Ord i Grenseland»

Artikkelen er over 6 år gammel

– Vi glemmer at Norge faktisk droppet 657 bomber over Libya. Men de islamistiske miljøene glemmer det ikke.

Filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen (43) deltok i den store ytringsfrihetsdebatten i «Ord i Grenseland» i Gamlebyen lørdag.

Han satt e et panel sammen med  Åsa Linderborg (47) som er kulturredaktør i Aftonbladet og forfatter av den sterke oppvekstromanen "Mig äger ingen", om barndommen med en alkoholisert far og  TV2 - reporter Fredrik Græsvik (48). De diskuterte ytringsfrihetens kår i vårt globale internettsamfunn.

Åsa Linderborg støttet Imtiaz Rolfsen i at den vestlige verden og Norge ikke akkurat har gått frem som gode eksempler på fred, demokrati og ytringsfrihet, på sin egen ferd gjennom Midtøsten og andre konfliktområder.

- Norge har deltatt i krig

- Norge har deltatt i krig i Afghanistan, krig i Libya og er nærværende i Nord- Irak. I den norske offentligheten undervurderer vi virkningen av dette på de islamistiske miljøer. Klart det undergraver vår egen troverdighet som en nasjon tuftet på fred, demokrati og ytringsfrihet, sa Rolfsen.

- Gjennom mitt arbeid med det ekstreme islamistiske miljøet i Norge vet jeg at de bruker Norges deltagelse i Midt Østen for alt det er verd i sin egen ekstreme sak. Jeg mener at norske presse i alt for liten grad har brukt sin ytringsfrihet til å påpeke effektene av norsk deltagelse i krig. Norges bombing i Libya har blant annet  medvirket til å skape den flyktningestrømmen vi nå ser flomme over Middelhavet til Europa, sa Rolfsen til avisen etter debatten.

Kan man enes om ytringsfrihet ?

– Er det i det hele tatt mulig å finne en felles forståelse mellom den muslimske og vestlige kultur om hva ytringsfrihet skal være for noe? Spurte debattlederen Mustafa Can.

– Det er uhyre vanskelig. Ytringsfrijhet på den ene side blir betraktet som fornærmende gudsbespottelse på den andre, sa Ulrik Rolfsen som har arbeidet med å dokumentere de ytterliggående islamistiske miljøene i Norge. Et arbeid som har ført til at PST har beslaglagt materiale som blant annet skildret en norsk ungdoms ulovlige reise til Syria. Spørsmålet om hvorvidt politiet skal få innsyn i materialet skal nå behandles i høyesterett.

Men filmskaper Rolfsen sa at dersom han satt på materiale om at konkrete voldelige terroraksjoner skulle skje, så ville han sterkt vurdere å gi det videre til politiet. - Men det PST her har beslaglagt er langt unna en slik handling, sa han.

Må vise ansvarlighet

I kryssilden mellom den vestlige ytringsfriheten og muslimenes oppfatning av hva som er gudsbespottende, mente paneldeltagerne at det var nødvendig å finne en grense mellom viktige ytringer og ren provokasjon.

  • Les også: Snowden vurderer å saksøke Norge

– En ytring i dag spres over hele verden på sekunder. Derfor må du reflektere over hvilken virkning den får. Den kan i ytterste konsekvens føre til at folk mister livet, sa Fredrik Græsvik.

Åsa Linderborg mente det var helt sentralt å skille mellom viktige ytringer og det som kan karakteriseres som hets eller dårlig satire.

– Det er forskjell på å sitte og «reta» (mobbe/erte på norsk) hverandre og føre en seriøs, reflektert debatt, sa hun.

må ha skuddsikre vinduer

- Men kan denne ansvarligheten pålegge dere for mye selvsensur? spurte møteleder Mustafa Can.

- Jeg har mange ganger ønsket å skrike ut om den uretten jeg er vitne til fra den ene siden,  sa Fredrik Græsvik. - Men har ikke gjort det. I mitt arbeid må jeg være uavhengig og upartisk og mener jeg har vært det, selv om foreningen "Med Israel for fred" har beskyldt meg for det motsatte.

Åsa Linderborg mente at trusler var en større mulig kilde til selvsensur.

- Jeg lever i en leilighet med skuddsikre vinduer. Det kommer som en følge av at jeg har brukt ytringsfriheten til å granske høyre-ekstreme nettsteder og miljøene rundt dem. Det er klart at modig bruk av ytringsfriheten har sin pris, også i Sverige og Norge, sa Linderborg som fortalte at hun blant annet  også har blitt beskyldt for å være antisemitt. Selv om hun altså har gransket høyreekstreme miljøer.

Høyresiden har rett i at de ikke slipper til

 - Man mottar trusler fra alle hold. Det er ubehagelig å bruke ytringsfriheten.

Selv om panelet i debatten i Gamlebyen Kulturhus ikke kunne beskyldes for å være direkte høyrepopulistisk, så kom Ulrik Imtiaz Rolfsen med en innrømmelse til dette miljøet: - Høyresiden, i for eksempel innvandringdebatten, beskylder alltid mediene for at de i større grad slipper til venstresiden. Og at det ikke er politisk korrekt å kritisere innvandringspolitikken. Og de har nok til en viss grad rett i. Det er lettere for mediene å fremme et politisk korrekt syn, som er positivt til innvandring og fremmede kulturer enn det motsatte. Men jeg mener at det er uklokt å undertrykke høyrepopulistiske standpunkter i media, for da vil de bare søke uttrykk i andre og mer skjulte og tvilsomme kanaler, sa Rolfsen.

Åsa Linderborg var ikke fullt så kompromissvillig overfor høyrepopulistiske meningsytringer og uttrykte stor skepsis til at den norske høyreekstreme bloggeren "Fjordmann" kunne få 75.000 kroner i støtte for å utgi bok.

Kommentarer til denne saken