I Fredriksstad Blads nye podkast-prosjekt, Hør her, kan vi høre på uavbrutte samtaler med sterke stemmer som mener mye om noe spesifikt. Blant disse finner vi en av Fredrikstads mektigste menn, Værste-direktør Trond Delbekk, i samtale med René Svendsen om byutvikling og boligbygging i Fredrikstad.

Etter en gjentagelse av det Delbekk la frem i januar i år om de strenge kravene boligbyggere blir møtt med, kommer Delbekk inn på noe sentralt. Nemlig at når de blir møtt med strenge krav til boligbygging, så dytter de den kostnaden rett videre på de som skal kjøpe boligen. Dette kan resultere i boliger som vanlige folk ikke har råd til. Delbekk fremstiller dette som at strenge krav, uansett hvor gode intensjoner de bærer med seg, blir kontraproduktive når de ender opp med å gjøre boligene dyrere.

Samtidig er det ingen automatikk i at strenge krav til for eksempel sykkelveier og grøntarealer er i konflikt med å bygge rimelige boliger. For det som ser ut til å være den store elefanten i debattrommet om boligbygging i Fredrikstad, er rett og slett at strenge krav og rimelige boliger ikke er i konflikt med hverandre, men de er i konflikt med å tjene penger på boligprosjekter.

For ja, skal vi bygge hjem som er gode å bo i, så koster det. Og skal de være rimelige, kan vi heller ikke regne med at kjøper skal ta hele regninga. Men nå er jo nettopp dette hele grunnen til at vi skal bygge boliger; for å gi folk gode hjem.

Dette er selvfølgelig et surt eple å bite i for et kommersielt AS, hvis hele eksistens er basert på å tjene penger. For vi må holde tungen rett i munnen; Værste, og andre utbyggere som Fredriksborg eller Sørlie driver først og fremst butikk. Også håper man helt sikkert at når de driver butikk kan de også bidra med noe godt.

Men skal vi ta Delbekks resonnement på alvor, så setter han gode verdier opp mot lønnsomheten i prosjektet; de kommer til å gjøre boligene dyrere for de som skal bo der, for å dekke inn det det koster å gjøre boligene gode. Lønnsomheten går foran tilgjengeligheten.

Deretter kommer Delbekk med et interessant poeng om at man godt kunne ha bygget dyrt og flott og kun solgt til de på 50+ med god råd. Dette ikke noe Værste selv ønsker, som jo på en måte gjør hele argumentet meningsløst, men samtidig peker det på noe enda mer alvorlig; nemlig at vi er helt prisgitt hva utbyggerne måtte mene om saken.

Hvis politikere går inn for noe vi ikke liker, kan vi velge å avsette dem ved neste valg, men denne dynamikken eksisterer ikke i næringslivet. Hvis Værste ikke ønsker å bygge sosialt, så trenger de ikke det heller. Kommunen kan også selvsagt stille krav, men noe av premisset til Delbekk var jo at kommunens krav var en del av problemet for utbyggere.

Dette er rett og slett enormt mye makt, plassert i hendene på noen få, uten noe egentlig samtykke fra det store flertallet.

De som driver butikk skal selvsagt få lov til å drive butikk, men den falske motsetningen mellom rimelige boliger og gode boliger viser nettopp at det å bygge de boligene Fredrikstad fortjener vanskelig lar seg forene med at utbyggerne skal tjene penger på dem.

Delbekk legger mye vekt på at det er for få i kommunen som tar en aktiv rolle i, og har forståelse for, byutvikling. Der kan vi absolutt være enige. Samtidig burde ikke utfallet av en mer aktiv og «byutviklende» kommune være at man senker krav for å gjøre boligutbygging lønnsomt, det burde være å erkjenne at man ikke kan bygge boliger som både er gode, og lønnsomme.

Kanskje burde også konklusjonen være at hvis det betyr at utbyggerne ikke vil bygge, så får kommunen gjøre det selv. For vi velger politikerne for å gjøre livene våre bedre, ikke gjøre livene våre mer lønnsomme for boligutbyggere.