Gå til sidens hovedinnhold

Vi har vokst opp i samme by, gått i samme klasse og lever i samme by, men ikke i samme virkelighet

«Det vi trenger nå, er å finne ut hvordan det som skjedde kunne skje. Vi må lytte til dem som føler seg tilsidesatt.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg tror de aller fleste er enige om at 17. mai-hendelsene i sentrum er noe vi skulle vært foruten. Det var ikke gøy å se bildene i sosiale medier eller lese om opptøyene i nasjonale medier.

Men det har skjedd. Og i stedet for å sette grupper opp mot hverandre og delta i en debatt som bidrar til å splitte framfor å forene, så burde vi nå snakke sammen om hvordan vi kan forebygge at dette skjer igjen. Det vi trenger nå, er å finne ut hvordan det som skjedde kunne skje. Vi må lytte til dem som føler seg tilsidesatt.

For det er nettopp det jeg får høre når jeg prater med folk jeg kjenner: De føler seg tilsidesatt.

Det gjelder også de som har en annen hudfarge enn meg. De er like norske som det jeg er. Vi har vokst opp i samme by, vi har gått i samme klasse, vi lever i samme by, men ikke i den samme virkeligheten.

Det de etterspør er ikke så veldig mye. De ønsker dialog.

De ønsker å ikke bli dømt før de i det hele tatt har åpnet munnen.

De ønsker å bli hørt og tatt på alvor.

De ønsker at for eksempel vi folkevalgte kommer ut til dem og hører på hva de har å si.

Som Erik Kruse så fint sa i Fredriksstad Blad, så er dette våre ungdommer. Om de heter Ahmed eller Arne burde ikke ha noe å si.

Når jeg spør unge her i byen hva de oppfatter som de egentlige problemene får jeg blant annet disse svarene:

  • Unge med minoritetsbakgrunn føler seg ikke sett og hørt av offentlige tjenestemenn.
  • Forskjellsbehandling fra politiets side, for eksempel i trafikkontroller som ikke oppfattes som tilfeldige.
  • Politikere drar til moskeen i valgkampen, men man føler ikke at det følges opp underveis i perioden.

De samme folka peker på følgende løsninger:

  • Politikere må ut, ikke forvente at ungdommene skal komme til Rådhuset.
  • Ungdommen trenger noen som lytter og som de kan kontakte.
  • Skape en form for arena hvor man kommuniserer med hverandre og skaper tillit mellom ungdommene og politiet/kommunen.

Uansett hva vi mener om det som skjedde 17. mai, så må vi ta innover oss hvordan mange unge faktisk opplever verden.

Når debatten i bunn og grunn handler om etnisitet blir det fort til «oss» og «dem» i stedet for «vi». Det må jobbes for å skape mer tillit. Vi må være medmennesker som ungdommen kan ta kontakt med. Vi må skape et fellesskap der vi snakker mer med hverandre og ikke om hverandre.

Fredrikstad er en fin by men mange fine folk. La oss inkludere flere, lytte mer og bidra til å skape et større «vi». Dette er en jobb som krever at flere bidrar og jobber sammen.

Jeg er i hvert fall klar for å gjøre en innsats. For ungdommen vår.

Les også

Opptøyer eller langsom-tv fra Fredrikstad sentrum?

Kommentarer til denne saken