Gå til sidens hovedinnhold

Vi bygger ikke for mange boliger. Problemet er at færre kan eie

«Den norske eierlinjen innebærer at de som eier en bolig sannsynligvis på sikt bare blir rikere og rikere – og de som ikke eier får ikke ta del i denne formuesøkningen.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en kommentar i Fredriksstad Blad skriver Jon Jacobsen; «Det siste året har det i gjennomsnitt blitt ferdigstilt mer enn 50 nye boliger hver eneste måned. Er det behov for alt dette – eller er vi i ferd med å bygge oss rett inn i det store krakket?» Jeg tror Jacobsen kan ta det helt med ro. Til tross for at det ble ferdigstilt 631 nye boliger i Fredrikstad i fjor, så er det sannsynligvis faktorer langt utenfor våre kommunegrenser som avgjør om vi får et boligkrakk eller ei.

Men det kan være verdt å reflektere over antallet. Ikke minst med bakgrunn i den prisutviklingen vi ser på boliger i vårt distrikt. En undersøkelse som NMBU gjennomførte sammen med Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) i 2020 viser at i 2010 hadde en enslig førstegangskjøper i Fredrikstad råd til 51 prosent av boligene som var til salgs. I 2019 var det bare mulig å kjøpe 17 prosent av boligene for denne kjøpergruppen. Det er mye som tyder på at denne utviklingen preger øvrige grupper av boligkjøpere også.

Les også

Dyster lesing for førstegangskjøpere i Fredrikstad: Har bare råd til 17 prosent av boligene som legges ut for salg

Årsaken til denne boligkrisen er sammensatt. Boligprisene i Fredrikstad steg med over åtte prosent i 2020 – og den samme høye prisveksten preger nabobyene våre også. I en undersøkelse som Samfunnsøkonomisk Analyse gjennomførte på oppdrag for Huseiernes Landsforbund for et par år siden, falt de markedsbestemte bokostnadene som andel av husholdningenes disponible inntekt, mens det var en økning i myndighetsbestemte bokostnader som andel av inntekt. Med andre ord; bildet på hva som styrer prisutviklingen – og hvordan vi oppfatter den – er sammensatt.

Samtidig tyder statistikkene på at vi i visse sammenhenger «treffer riktig» når det gjelder hvilke boliger som tilbys markedet. Til tross for dystre utsikter i begynnelsen av fjoråret da koronaen traff oss, så utviklet boligmarkedet seg altså langt utover hva man kunne forvente gjennom året. En vesentlig årsak er naturlig nok det historisk lave rentenivået – men dette kompenseres i viss utstrekning av skjerpede boliglånsforskrifter og kravet til egenkapital.

Så er boligmarkedet et problem eller er det ikke?

Vi står ovenfor et problem. Og problemet er blant annet knyttet til at boligen utgjør et så viktig fundament i den personlige formuen i Norge. Den norske eierlinjen innebærer at de som eier en bolig sannsynligvis på sikt bare blir rikere og rikere – og de som ikke eier får ikke ta del i den formuesøkningen som eierskapet til en egen bolig innebærer.

Les også

OBOS har kjøpsmodell som Ap-medlemmer etterlyste

Løsningen kan i alle fall ikke være at det offentlige tildeler tomter som «de heldige» så kan tjene penger på ved resalg. Vi lever i et markedsstyrt samfunn og denne typen løsning har tidligere vist seg å fungere svært dårlig over tid.

Vi må med andre ord finne boligkjøpsmodeller som også lever godt i et fritt marked, men som samtidig gir så mange som mulig – aller helst alle – mulighet til å kjøpe og eie sin egen bolig.

Og det er lansert flere ulike løsninger som gir denne muligheten. «OBOS Deleie» og «OBOS Bostart» er to av dem. OBOS-konsernet solgte mange boliger i distriktet i fjor. Flere av dem ble solgt med alternative boligkjøpsmodeller. OBOS har på konsernnivå som målsetting å tilby 1000 boliger per år gjennom alternative boligkjøpsmodeller slik at flere har mulighet til å eie sin egen bolig.

Les også

Isegran Eiendom – en konstruksjon for profitt

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.