Furutun-saken behandles i bystyret i Fredrikstad 9. desember. Saken har vakt stor debatt og et betydelig engasjement. Det er fortsatt mange spørsmål som står ubesvart. Saksforberedelsene og saksfremstillingen har mangler. Det er skapt usikkerhet og uro.

Fredrikstad-samfunnet er ikke tjent med at det viktige arbeidet med å skape gode avlastningstilbud med god kvalitet blir preget av skarpe og steile fronter.

Nå gjelder det å skape ro, gjenopprette tillit og å bidra til god dialog med alle involverte aktører. Det synes åpenbart at samhandling og involvering ikke har fungert slik det ble forutsatt forrige gang saken ble behandlet.

Her kan bystyret samle seg: Erkjenn at det kan være fornuftig, i en sak som er så viktig for de barna, unge og unge voksne som skal bruke tilbudet, for foreldre/pårørende og for ansatte, å bruke noe mer tid for å finne gode løsninger. Lytt til organisasjonene, fagfolk og ikke minst til kommunens eget Råd for personer med funksjonsnedsettelser som har en klar anbefaling:

■ Rådet anbefaler at man stopper planene om å legge all døgnavlastning i kommunale boliger til Furutun

■ Rådet anbefaler at kommunen utvikler alternative tilbud om døgnavlastning i kommunale boliger i Fredrikstad i tråd med statlige føringer.

■ Rådet anbefaler at man utvikler et godt samarbeid med de som skal bruke tilbudet og med foreldre/pårørende, interesseorganisasjoner, fagfolk og ansatte.

■Rådet anbefaler at man foretar strakstiltak for å avhjelpe situasjonen for de som i dag ikke har det bra på avlastning.»

Hurdalsplattformen fastslår at «Regjeringen vil inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov».

I kommunens egen utmerkede plan #LeveMittLiv legges CRPD til grunn.

CRPD er helt krystallklar:

«Mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform».

Barnekonvensjonens sterke betoning av «barnets beste» og menneskerettighetene må være utgangspunkt og retningsgivende for politiske vedtak.

Slik situasjonen fremstår nå, med skarpe lokale fronter, kan det være klokt å ta en ekstra runde, sette seg ned, snakke sammen, politikk, administrasjon og organisasjoner, være nysgjerrige, lytte, søke kunnskap, tenke seg om, se en ekstra gang på forskning og nasjonale føringer og se om det er mulig å finne samlende løsninger som gir god kvalitet.

Rådene fra organisasjoner, fra fagfolk og fra Likestillings- og diskrimineringsombudet er entydige. Det må vektlegges.

Det handler om å leve gode liv for barn og unge som trenger ekstra omsorg. Avlastningen skal være av god kvalitet, for barna, for ungdom, for unge voksne og for foreldre og pårørende.

Bystyret bør legge til rette for at det videre arbeidet skjer i tett samarbeid, god medvirkning, godt samspill og god dialog med de som skal bruke tilbudet og med foreldre/pårørende, interesseorganisasjoner, fagfolk og ansatte.

I dette arbeidet bør man legge til grunn tenkingen i #LeveMittLiv, som blant annet henviser til verdigrunnlaget i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og i Barnekonvensjonen.

Blikket må rettes mot fremtidens løsninger, ikke mot fortidens løsninger. Grunnlaget hele veien må være likestilling, likeverd, inkludering, deltakelse og mangfold.

Og hvis man i tillegg tar utgangspunkt i kommunens verdier: Modig, engasjert, romslig og kompetent, så bør det være mulig, på en god og åpen måte, å komme ut av den fastlåste situasjonen som nå har oppstått. Det vil kommunen og Fredrikstad-samfunnet tjene på. Det vil det politiske systemet tjene på. Og det vil først og fremst alle involverte og alle som trenger tilbudet tjene på.