For litt over en uke siden kom brevet i postkassa om at Fredrikstad kommune har vedtatt å kutte i brøyting, drift og vedlikehold på private veier.

Ikke overraskende.

Det er neppe heller overraskende at dette sammenfaller med kommunens økonomiske situasjon. Hele 500 millioner skal spares inn de neste fire årene. Alt dette får meg til å stille spørsmålet; hva burde man forvente av en kommune?

Aller først: Det høres kanskje ikke så dramatisk ut at kommunen ikke skal betale for brøyting av private veier, ei heller sponse gatelys på private veier. Tross alt, har du din egen vei, så får du drifte og vedlikeholde den selv. Men mange av de veiene som Fredrikstad kommune nå vender ryggen til, fungerer overhodet ikke som private.

Selv bor jeg Smaugsveien som er cirka fire kilometer lang og definert som privat. Men i praksis fungerer ikke veien som privat.

Den brukes av Gud og hvermann. Det er vi godt vant med. Denne veien er tilkomstvei til en populær strekning av kyststien og et stort område som brukes av ikke-tilhørende i Smaugsveien til samtlige årstider. At folk benytter seg av kyststien og holder seg i bevegelse er både godt for samfunns- og kommuneøkonomien. Det burde vel kommunen forstå?

Og her er nettopp poenget mitt; slik er det med en rekke andre veistrekninger som nå kommunen frasier seg ansvaret for. Da tenker jeg at kommunen ikke gjør jobben med å tilby basisvelferdstjenester til alle sine innbyggere godt nok.

Jeg vil også i samme åndedrag minne kommunen om at folk i enkelte utkantstrøk betaler godt med eiendomsskatt. Ja, faktisk synes dere på rådhuset at Engelsviken-området er så attraktivt at det skal kategoriseres som sone 2, altså nest høyest eiendomsskattesone i hele Fredrikstad kommune.

Som sagt, veien vår er definert som privat, men fungerer overhodet ikke som det.

Vi jager ikke turgåere, badegjester, unge som vil lære seg å svømme, soppsankere og sportsfiskere. Nei, ikke engang de som bor i sentrum som får gratis brøyting og muligens har et stakkarslig gatelys på hjørnet av tomta. Så, er det riktig at de som bor i en slik hyppig brukt vei skal betale for 100 prosent av vedlikehold og brøyting?

Svaret mitt er så avgjort nei.

Burde ikke heller kommunen legge til rette for at folk skal føle seg velkomne i stedet? Kommunen har også et ansvar for å sørge for at en rekke basistjenester som skole og helse fungerer forsvarlig. Barn skal på skole, uansett vær, vind og snø. Eldre skal også trygt forvente at hjemmesykepleie og ambulanse kommer trygt og punktlig frem.

Skal virkelig denne tryggheten og forutsigbarheten bli opp til lommeboka til resten av naboene dine i et lokalt spleiselag?

Tydeligvis mener politikerne i vår kommune at det er forsvarlig. Jeg tenker at det ikke er det, men heller en forvitring av offentlig ansvar.