Gå til sidens hovedinnhold

Vårt sårbare samfunn: Er det mulig å være «etterpåklok på forhånd»?

Artikkelen er over 1 år gammel

Gretha Thuen skriver om sårbarhet og planarbeid for bærekraftig Viken. Hun vil planlegge smarte løsninger og systemer som fortsatt vil fungere om de utsettes for en uønsket hendelse, for eksempel i energiforsyning og datasystemer. 

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Vi har de senere årene fått erfare at samfunnet er meget sårbart også i fredstid. Vi er bundet sammen i et nettverk av tekniske og sosiale strukturer. Nye systemer og enheter kommer til og det er krevende å holde oversikt over sårbarheter gjennom hele verdikjeden, ettersom de forplanter seg raskt gjennom leddene. Et sammenbrudd i disse får store ringvirkninger. Kommunene har utarbeidet sine ROS-analyser, men kritikere hevder at disse planene ikke er tilstrekkelig forankret i øvrig planlegging og virksomhet.

Planstrategien har FNs bærekraftsmål som rettesnor. I mulighetsrommene nevnes eksempelvis slagord som teknologi og smarte løsninger, energieffektivisering og økonomi. Arbeidstittelen på planstrategien er «Veien til et bærekraftig Viken» og da synes jeg at det er på sin plass å spørre: Er det mulig å lage et planverk som er «etterpåklokt på forhånd» slik at de smarte løsningene og systemene fortsatt vil fungere om de utsettes for en uønsket hendelse? Systemene i denne forstand kan eksempelvis være energiforsyning og datasystemer.

Det hevdes at sårbarhet i stor grad er selvforskyldt. Da går det også an – om det er politisk vilje – å påvirke sårbarheten, begrense og å redusere den. Derfor mener Høyre at vi må kreve gode konsekvensutredninger når vi gjør systemene mer komplekse. At vi må planlegge ut fra et føre-var-prinsipp og at vi er tilstrekkelig kritiske til de løsningene vi velger.

Kommentarer til denne saken