Denne uken tar flere av utvalgene i Fredrikstad kommune stilling til spørsmålet om bosetting av flyktninger for 2023. Bystyret tar den endelige avgjørelsen 9. februar.

Mange er bekymret for om mottaksapparatet klarer å tilpasse seg og ta imot et økt antall flyktninger. Tidligere år har det vært under 100 personer vi har tatt imot, nå ber IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) oss å ta imot 240 flyktninger.

Flere flyktninger handler om Ukraina, og krigen som pågår. Et overfalt land under terror. Mennesker som verner sine hjem. De som kjemper må vite at de som flykter er trygge hos oss hvor det er fred og vennlighet. I annen omgang handler det også om vår egen beredskap.

Det er ikke så lang tid siden vi måtte rømme fra landet vårt og titusenvis flyktet til Sverige. Vi skal ikke ta for gitt at vi ikke havner i en slik situasjon igjen.

Når vi ser på situasjonen i verden rundt oss er det i alle fall for min del et lett valg.

Selvfølgelig skal vi ta vår del av ansvaret og vise nestekjærlighet.

Selvfølgelig skal vi klare å finne trygge steder for de å bo, også med hjelp fra private.

Selvfølgelig skal vi gjøre det vi kan for å integrere de godt og gi de norskopplæring og arbeid. Kommunen får penger for dette.

Billedlig sagt liker noen å bygge murer, andre liker å sprenge dem i fillebiter. Her i Fredrikstad planlegger vi ny bru over Glomma.

Fredrikstad ønsker å være en brobygger – den lille verdensbyen som knytter folk sammen og gjør det enkelt å komme til byen. Samtidig skal jeg minne regjeringen om å komme oss i møte med midler fordi vi er en ansvarlig kommune som i tillegg har mange sekundærflyktninger.

La oss sammen fortsette dugnaden for å hjelpe mennesker i nød. «Alt du vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem» - er ord vi tror på.

Det er ikke så lang tid siden vi måtte rømme fra landet vårt og titusenvis flyktet til Sverige. Vi skal ikke ta for gitt at vi ikke havner i en slik situasjon igjen.

Så derfor sier jeg velkommen til Fredrikstad!