Gå til sidens hovedinnhold

Utsettelsen av idrettshaller er tegn på systemfeil

«Det som har skjedd med flerbrukshallene ved Frederik II og på Greåker viser med tydelighet hvor sårbart system Norge har for å etablere flere idrettsanlegg.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Antiklimakset med Frederik II og flerbrukshallen tilrettelagt for friidrett på Greåker er tegn på en systemfeil med hensyn til hvordan Norge planlegger og bygger idrettsanlegg. Nå må vi ta drastiske grep eller så ender vi opp med ny skuffelse om ti år.

2011 var Barack Obama president. En tsunami i Japan førte til den verste atomkrisen siden Tsjernobyl. Her hjemme ble en «Innsalgsplan for interkommunale anlegg og grunnleggende basisanlegg i Østfold» lagt frem. Den var starten på år med arbeid for å minimere forskjellene i anleggsdekning.

Det som har skjedd med flerbrukshallene ved Frederik II og på Greåker viser med tydelighet hvor sårbart system Norge har for å etablere flere idrettsanlegg. Det kunne ha vært en suksesshistorie basert på mange år med interkommunalt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommunen og idretten.

Det som blir husket nå, er en arkitektkonkurranse, hvor vinneren leverer et konsept som var mer enn dobbelt så dyrt som opprinnelig beregning. Ti år med planlegging og venting krones med et antiklimaks.

Les også

Sjokkmelding fra Viken-politikerne: Utsetter ny Frederik II til rundt 2030

Skuffelsen hos idretten er stor fordi fylkesråd Siv Henriette Jacobsen uttalte i forbindelse med kostnadsoverskridelsene «at begge hallene må skaleres ned, til beløpene som Viken, Sarpsborg og Fredrikstad var enige om i fjor». Nå risikerer vi at ikke bare kostnadene blir skalert ned, men at begge idrettshallene blir lagt på is.

Idretten ønsker trenings- og aktivitetsflater, ikke praktbygg. Idretten kommenterte kostnadsoverskridelsen i en kronikk (5. november 2020) i Fredriksstad Blad, og påpekte da at idretten risikerer å bli den store taperen. Dessverre ser vi ut til å få rett.

Men saken handler om noe mer enn at Sarpsborg og Fredrikstad nå må vente ytterligere år på en videregående skole og to idrettshaller. Den viser med tydelighet at Norge må forandre måten vi planlegger idrettsanlegg på. Idretten er ikke bare en lek. Den er i stor grad en organisert måte å tilrettelegge for folkehelse. Vi ser dessverre at både kommuner og fylkeskommuner søker spillemidler til idrettsanlegg hvor idrettens behov ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt. Det blir ofte for dyrt, for upraktisk eller for sent.

Idretten må få en større plass i byplanlegging. Det er ikke kun i Norge en bygger for få idrettsanlegg i byer. I Sverige mener «Stockholms idrottsförbund» at en av årsakene til dette er at politikerne ikke er kjent med den reelle samfunnsverdien til et idrettsanlegg. I Sverige har en vist til at også de som ikke benytter seg av et idrettsanlegg mener at det er god bruk av skattepenger. Det tror vi at folk i Sarpsborg og Fredrikstad også mener.

Idretten mener at det må legges til rette for mer aktive møteplasser hvor en klarer å tilgodese egenorganisert aktivitet. Men det er neppe slik at økt egenorganisert aktivitet vil være nok for å dekke det norske folks behov for fysisk aktivitet. Viken idrettskrets har akkurat lansert en kommuneindeks som med tydelighet viser at Fredrikstad og Sarpsborg har behov for flere idrettshaller. Og en skal ikke underslå at starten på et aktivt liv begynner i idrettslaget.

Det er naturligvis mer enn anlegg som skal til for å få til dette. Idrettskretsen jobber aktivt for å etablere «Aktive lokalsamfunn» som nærmiljøer der idrettslaget har tatt et utvidet ansvar for å styrke tilhørigheten, fellesskapet og aktivitetsnivået blant innbyggerne. Det tror vi er en god start.

Les også

Viken risikerer å miste skoletomten på Værste

Les også

Politikere fra Fredrikstad vil stemme for utsettelse av Frederik II

Men en forutsetning for å lykkes er anleggene. Og nå er forskjellene i anleggsdekningen allerede for stor. Flere statlige rapporter og en nylig rapport fra Oslo economics viser at det er de tettbebodde områdene som har lavest dekning. Nå må vi forandre noe. Vi kan ikke forvente annerledes resultater med samme politikk.

Det er tydelig at Norge trenger et behovsbasert anleggsløft i områder med liten tilgang på idrettsanlegg. Fylkeskommuner må få en større rolle i regional anleggsutvikling. En forutsetning er at fylkeskommunen etablerer et regionalt fond for delfinansiering av spesielt viktige anlegg, som for eksempel disse idrettshallene. Idrettskretsen må ha en koordinerende funksjon for å kunne samordne behovene fra idrettslag, idrettsråd og særidretter.

Idrettskretsen ønsker en forpliktende samarbeidsprosess med fylkeskommunen. Da vil idrettens kompetanse på området bli brukt, og idrettens behov blir ivaretatt. Det må bli enklere å etablere flere idrettsanlegg.

Planlegging av god livskvalitet skal ikke måtte ta et helt liv å gjennomføre!

Les også

Snakk om å gi Fredrikstad og Sarpsborg et slag i trynet

Kommentarer til denne saken