De siste årene har over tusen personer blitt bosatt i Fredrikstad. Sosialhjelpen eksploderer, altfor få kommer i arbeid og kommunale tjenester er under press. Er det lokalpolitisk feil eller er det en plikt å mene noe om kostnader på dette feltet, bør man spørre seg. Det er et faktum at flertallspartiene, med Arbeiderpartiet i spissen, kutter i budsjettene innen omsorg- og eldreomsorgen, men de vil ikke diskutere bosettingskostnader. Frp har stemt nei til bosetting fordi vi mener konsekvensene er store, men har ikke fått bystyret med på å ta en pause i bosettingen.

Mange mener vi skal bosette flyktninger uten å drøfte konsekvenser. Rådmannen anbefalte så sent som i februar i år at kommunen kan si ja til å bosette 60 nye flyktninger med begrunnelse at flere nå klarer seg selv. Dette til tross for at knapt halvparten av flyktningene som har kommet hittil er i arbeid, studerer eller er på andre tiltak.

Kommunen mottar integreringsmidler i fem år. Deretter er det kommunens ansvar at personer og familier har økonomisk grunnlag for å leve i byen. Mange mottar supplerende sosialhjelp samtidig som de mottar integreringsmidler. I denne perioden skal det gjennomføres introduksjonsprogram, og målet er at den enkelte skal kunne klare seg selv etter fem år.

Lisleby, Holmen og Selbak er markerte områder med lave og dårlige levekår. Lav gjennomsnittsinntekt og ordlyden kommunen selv benytter er at en årsak er «opphopning av innvandrere».

Alle har rett til et sted å bo. Når kommunen sier ja til bosetting av flyktninger, betyr det at kommunen er forpliktet til å skaffe egnede boliger. Gjennomsnittlig kostnad for kommunen er 15.000 i måneden for husleie til familier med barn. Bokostnadene, strøm og forsikring kommer i tillegg til sosialhjelpen. En familie med tre barn mottar nesten 20.000 i måneden i kontanter etter at kommunen betaler husleie, strøm, forsikringer, barnehage, SFO, lege, tannlege, sykler, tolketjenester med mere, ifølge NAV-sjefens presentasjon til Helse- og velferdsutvalget tidligere i år.

Statistisk sentralbyrå sier at byer betaler inntil 70 prosent av sosialbudsjettet til flyktninger/innvandrere og rundt 30 prosent til øvrige innbyggere! I Fredrikstad stemmer dette tallet godt, og det er økende fordi Fredrikstad har bosatt et vesentlig antall personer siden 2014. Det er i perioden 2019 til 2023 de «store» bosettingskullene slår inn over sosialhjelpsutbetalingene. Bare i 2019 ble budsjettet økt med 17,7 millioner og allerede i februar ble prognosen meldt med ytterligere åtte millioner i økning ut over budsjett, altså 25 millioner i økning i 2019. Det er sannsynlig med tilsvarende økninger hvert år.

Barnehage, skole og SFO representerer også store utfordringer. En stor del av spesialundervisningsressursene går til språkopplæring. Videre har barnevernet store utfordringer, der nærmere 50 årsverk er dedikert mindreårige asylbarn. Fredrikstad Internasjonale skole har den høyeste kostnaden av alle skolene i Fredrikstad.

Fredrikstad kommune har gjennomført flere levekårskartlegginger. Lisleby, Holmen og Selbak er markerte områder med lave og dårlige levekår. Lav gjennomsnittsinntekt og ordlyden kommunen selv benytter er at en årsak er «opphopning av innvandrere».

Fredrikstad kommune har, som en av 22 kommuner, deltatt i kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering som Beregningsutvalget har gjennomført. Her er en rekke kommunale tjenester kartlagt. NAV/sosialtjenesten, innvandrer/flyktningkontortjenesten, tolketjenester, administrering av introduksjonsprogram, eksamensrettet grunnskoleopplæring, administrering av Kvalifiseringsprogrammet, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, støttekontakt, aktivisering og pleie- og omsorg i hjemmet, enslige mindreårige, barne- og ungdomsvernet, ekstratiltak i grunnskolen, kultur- og ungdomstiltak, barnehager og felleskostnader. Fredrikstad kommer ikke dårligst ut med hensyn til utgifter i femårsperioden, men det er etter de fem årene kommunen selv må bære kostnadene dersom de bosatte ikke er selvhjulpne.

Fredrikstad Frp står fast på at vi lokalpolitisk er nødt til å ta utviklingen på alvor. De kuttene Arbeiderpartiet har startet innen omsorgstjenestene er bare begynnelsen dersom dette temaet ender opp med at Aps representanter i bystyret uttrykker avsky og karakteriserer Frps representanter for «brune» i debatten, slik de gjorde så sent som i februar. Frp mener Fredrikstad ved neste korsvei er forpliktet til å ta en bosettingspause, og sikre at så mange som mulig av allerede bosatte flyktninger er i stand til å forsørge seg selv.

Les også

Vi trenger pause i mottak av flyktninger