I bygningen bak meg hadde moren min, Anne Frestad Andersen, tannlegekontor. Det var her hun jobbet de siste 20 årene. Da jeg var i 14-15 årsalderen, var jeg assistenten hennes på enkelte feriedager. Da vasket jeg, tok imot telefoner og betaling. Moren min var veldig glad i mennesker, hun skilte aldri på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Den store helten hennes var Marte Svennerud. Det er nok ikke tilfeldig at jeg fikk navnet Marte!

Moren min gledet seg bestandig til å gå på jobb. Denne gleden var en viktig inspirasjon da jeg, etter noen grunnfag på Blindern, begynte på tannlegestudiet.

I juli 2013 fikk mamma en kreftdiagnose, og seks dager senere døde hun, bare 65 år gammel. Mange av pasientene hennes kom da til mitt kontor i Farmannsgate, hvor jeg forsøker å videreføre det gode arbeidet hennes. Den høsten gikk det ikke én dag uten at jeg hadde en pasient som gråt. Selv fant jeg veldig trøst i å prate om mamma med dem.

Mye er blitt annerledes etter at moren min ble borte. Jeg visste at hun var et viktig menneske for oss, men ikke hvor viktig, før nå.

Jeg er veldig stolt over å være datteren hennes.

MARTE FRESTAD, OREDALEN, FØDT 1973

Tips oss her