Jon-Ivar Nygård og Nina Tangnæs Grønvold. Vi er så heldige at vi lever i en så flott by som Fredrikstad, og dere skal ha mye av æren for mye av den positive utviklingen. Men innenfor vår tids største og kanskje vanskeligste samfunnsutfordring har vi ikke lykkes særlig godt. Kampen mot utenforskap.

Utenforskap blir gjerne relatert til dårlig utdanning, å stå utenfor arbeidslivet, psykiske og/eller fysiske utfordringer, vanskelige oppvekstforhold, fattigdom, ruslidelser, belastende livshendelser m.m. Utenforskap har en tendens til å gå i arv og den siste rapporten om barn i fattigdom viser at utviklingen fortsatt går i feil retning. SSB viser til at barn som vokser opp i vedvarende fattigdom er tredoblet siden år 2000, og at hvert tiende barn (11,7 prosent) vokser opp i fattige hjem.

Sammenligner vi utviklingen de siste fem årene med resten av landet, så topper Fredrikstad denne listen – i negativ forstand.

Om vi legger til at selvmordsraten blant de under 30 år har økt med 34 prosent de senere år og at selvmord nå er hyppigste dødsårsak for de under 30 år, så burde det ikke være vanskelig å enes om at vi har en jobb å gjøre?

Heldigvis har vi kunnskap om hva som fungerer mot disse utfordringene. Det er bred tverrfaglig enighet om at vårt beste virkemiddel i denne kampen er inkludering gjennom medvirkningsprosesser. Et virkemiddel som har vært et gjennomgående tema i de fleste planer for Fredrikstad siden 90-tallet. Men som tallene ovenfor viser, har vi dessverre mislyktes med gjennomføringen av planene. Men hva er det som skal til for at vi skal klare å snu denne negative trenden og lykkes med dette arbeidet i Fredrikstad kommune?

Med lokalsamfunnsutvalgene har vi allerede en kommunal organisasjonsstruktur som legger til rette for medvirkningsprosesser, det er bare å ta dem i bruk. Vi har kommuneplaner, kommunedelsplaner, budsjett- og handlingsplaner, temaplaner og strategier, som alle påpeker viktigheten av medvirkningsprosesser. Vi har politiske vedtak som er helt tydelige på at medvirkning er et satsingsområde og et helt nødvendig verktøy for å skape et godt Fredrikstad-samfunn.

Kommunedirektør Grønvold har ansvaret for at planer og vedtak blir gjennomført, og i handlingsplanen (2020–2023) fremhever hun selv viktigheten av medvirkning i samfunnsutviklingsarbeidet. Hvorfor klarer vi fortsatt ikke å gjennomføre samfunnsutviklings- og medvirkningsprosesser slik vi blir anbefalt – og har vedtatt å gjøre det?

Kan det være vi har en så sterk politisk ukultur i Fredrikstad at det ikke er rom for gjennomføring av vedtatte planverk om en kunnskapsbasert samfunnsutvikling?

Kan det være administrasjonen som ikke ser nytten av, eller finner det for arbeidskrevende, å inkludere politikere og innbyggere før saker fremmes for fagutvalg og bystyret?

Utenforskap er ikke bare ødeleggende for den det gjelder, det skaper også generell mistrivsel i nærmiljøene rundt, gir grobunn for kriminalitet og ekstremisme. Og er fullstendig ødeleggende for en allerede sårbar kommuneøkonomi. Uansett årsak er det viktig at kommuneledelsen inkluderer oss når problemer skal forstås, løsningsforslag utarbeides og vedtatte løsninger gjennomføres.