Det er ikke mindre enn utrolig å se setterådmann (settekommunedirektør) Nils Holms svar på spørsmål fra avisene om sin rolle i håndtering og fremdrift av varsleres sak. Snart fem år (november 2016) har gått siden Holm ble rekruttert av ordfører Nygård og godkjent av bystyret som setterådmann. Bystyret ga ham et mandat som må antas å skulle være en objektiv oppfølging av varslerne, med bakgrunn i at tidligere rådmann Finess, ble erklært inhabil i varslingskomplekset.

Varslerne har ettertrykkelig uttalt seg om at setterådmann ikke har vist noe initiativ til å møte dem ansikt til ansikt siden han fikk det vervet. Hans initiativ til kontakt har vært totalt fraværende. Ett år etter at granskingsrapportene ble lagt frem i full offentlighet og for alle andre enn varslerne, gikk Nils Holm endelig med på å møte dem for en gjennomgang av innholdet i rapportene som det hadde vært svært tungt å lese. Dette skjedde i Oslo og hadde ikke skjedd uten bistand fra Henning Aall.

Setterådmann Nils Holms usynlighet dekkes i flere artikler. Blant annet kommer det til kjenne i: Artikkel Fredriksstad Blad, 24/4 d.å. «Forsikringsselskap skal avgjøre varsler-erstatning».Demokraten, 27/4 d.å. «Setterådmannen har ennå ikke møtt meg». Fredriksstad Blad – 4/5 d.å. Advokat: «Det er helt utrolig». Fredriksstad Blad, torsdag 6. mai d.å. «Varsleres advokat med kraftig kritikk av politikerne».

Det er merkverdig å se hvordan setterådmannen vurderer sin rolle, uten å vise en genuin interesse for aktivt delaktighet i behandling av varslernes oppreisning og erstatningskrav. I det minste skulle det forventes at setterådmannen gikk inn og lot politikerne ble de fremste lagspillere, etter de alvorstunge konklusjoner granskingsrapportene tilkjennega, der varslerne fikk fullt medhold på alle sine punkter.

Det kan virkesom at de folkevalgte og politiske organer har hatt ingen eller liten innvirkning eller delaktighet i arbeidet som er foretatt etter setterådmannens inntreden. På den måten er politikere og bystyret satt ut på sidelinja i beslutninger som angår varslernes krav og interesser. Dermed er det ikke rart at varslerne gang på gang gjennom seks år har opplevd politisk tilbakeholdenhet og svik som et mantra.

Rødts representant, gruppeleder Hannah Berg, stilte uredd ordfører Nygård i bystyret 29. april åpne spørsmål om hvor langt kommunen har kommet, og hva som er timingen av varslernes sak for endelig avgjørelse. Svaret fra ordfører og setterådmann til Hannah Berg, var «som å rope i skogen, så får du svar». Kun en formell opplisting om hvilke postgang som har mellom varslernes advokat og setterådmann underveis.

Advokaten til varslerne forteller: At politikerne har, på godt norsk, stukket hue i sanda som strutsen. Varslerne opplever etter mange års kamp for sannheten fortsatt et svik! Ansvaret til setterådmann Holm for deres sak er pulverisert til ingenting. Det betyr i praksis at administrasjonen ved leder for byarkivet og kommuneadvokat er de reelle saksbehandlere, hvorpå Holm er klokkeklar på at kommuneadvokaten er habil til å behandle saken.

Når Holm og kommuneadvokaten velger å la et forsikringsselskap som Gjensidige ta over spørsmålet om erstatning- og oppreisingskrav fra varsler, er jo dette å fraskrive seg et viktig politisk ansvar. Hele varslingshistorien og -utviklingen mener vi er fullt og helt et politisk anliggende, den var helt åpenbart politisert allerede fra 30.04.2015 da kommunerevisjonens første rapport om varslingene i Teknisk drift og anleggsbidragsmodellen ble fremlagt. De omveier og ansvarsfraskrivelser bystyret dessverre har legitimert, skal de nå ende med Nils Holms skinnhåndtering i av varslerne?

Varslergruppa i Rødt har følgende spørsmål:

1). Ordfører uttaler i avisa at han ikke har tillit hos varslerne. Hva har han tenkt å gjøre med det etter alle disse årene?

2). Bystyret ga et mandat til Holm som setterådmann. Hva er vedtakets innhold?

3). Lå det noen henstillinger i vedtaket for hvordan Holm skulle gi rapport og løpende informasjon om videre løp i saken?

Så til slutt må vi huske vår eminente spaltist G. Bodahl-Johansen skrev: «Jatter man med makta, blir man akseptert og forfremmet. Står man opp mot makta, blir man fort vraket.»

Innen sakene avsluttes vil varslerne måtte gjenoppleve de feil som ble begått mot dem, igjen og igjen. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om kommunens ansvar overfor de tidligere ansatte i teknisk drift gjelder fortsatt. Det ansvaret må kommunens administrasjon og politikere vedkjenne seg. Nå må varslerne få sine saker avsluttet en gang for alle og få den oppreisningen de fortjener!

Dette er saken

Tre tidligere ansatte i teknisk drift i Fredrikstad kommune varslet om ulike ulovligheter i kommunen.

Det dreide seg blant annet om ulovlig bruk av momsfradrag, ulovlige direkteanskaffelser for millionbeløp og om uforsvarlig arbeidsmiljø.

Etter flere år med intern kamp og store problemer på arbeidsplassen kom flere instanser inn.

Eksterne granskere konkluderte med at alle var utsatt for ulovlig gjengjeldelser etter å ha varslet, og to av dem også for mobbing og trakassering. Skatt Øst ga straffegebyr på 2,5 millioner for grov uaktsomhet i momssaken, og kommunen måtte betale mer enn 17 millioner i moms.

Politiet ila også kommunen 500.000 kroner i foretaksstraff for brudd på arbeidsmiljøloven overfor de tre kvinnene, det høyeste beløpet en av Norges fremste eksperter på varslingsfeltet, Birthe Eriksen, har hørt om.

En av de tre kvinnene har tidligere fått til sammen 300.000 kroner i oppreisning gjennom tre runder, 250.000 av dem etter ekstern granskning.