Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Funksjonshemning oppstår når personer med funksjonsnedsettelse møter holdninger og omgivelser som hindrer en i å delta fullt ut og på lik linje med andre.
Hovedgrunnen til at de almene områdene i et byggverk skal være merket opp med universell utforming, er at de skal være inkluderende og tilgjengelig for flest mulig for å unngå diskriminering.
Etterslep på eksisterende bygg
Et forsømt tema som det snakkes om men gjøres svært lite med. På nybygg er det bra oppfølging, men på den eksisterende bygningsmassen blir det gjort svært lite – dessverre.
Allerede i 2009 kom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven der paragraf 9 handler om Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming).
Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.
Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.
Formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven- fra 2009 og den nåværende Likestilling og diskrimineringsloven av 2018 er å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Inkluderende samfunn
Universell utforming handler om å skape et mer inkluderende samfunn – et samfunn som er inkluderende og brukervennlig, og som legger forholdene til rette slik at ALLE har mulighet til å delta.
Universell utforming styrker og frigjør menneskelige ressurser med positive resultater for den enkelte og for samfunnet, og er slik en av grunnpilarene i et økonomisk bærekraftig samfunn.
FN bærekraftsmål 10: Mindre ulikhet (funksjonsnedsettelse)
Bærekraften i våre velferdsordninger er avhengig av at alle har mulighet til å være med og kan ha tilgang til samfunnet på en likeverdig måte. Funksjonshemning oppstår når personer med funksjonsnedsettelse møter holdninger og omgivelser som hindrer en i å delta fullt ut og på lik linje med andre. Tiltak som bygger på universell utforming har grunnleggende betydning for dette.
Universell utforming innebærer at fysiske forhold (bygninger, anlegg, opparbeidede uteområder og transportmidler) utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller en spesiell utforming.
Det betyr at den delen av virksomheten som er rettet mot allmennheten, for eksempel de almene områdene i et offentlig eller private byggverk som kontorer, hoteller, kjøpesenter, idrettsanlegg, parker, helsehus, osv. skal være merket opp med fysisk universell utforming.
Fysiske markeringer må til
Den fysiske delen av universell utforming er:
- Kontrastmerkede trappetrinn (ute og inne)
farefelt i topp av trapp (ute og inne) (også rulletrapper/bånd) - Taktile oppmerksomhetsfelt i bunn av trapp (ute og inne) (også rulletrapper/bånd)
- Taktile oppmerksomhetsfelt foran heisdørene i alle etasjer
- Taktile ledelinjer i kommunikasjonsveiene som f.eks. til heis, resepsjon og toalett
- Taktile skilt i resepsjonen, ventearealer, i/ved heis, trapperom, etasje, hc-wc, stellerom, wc
- Kontrastmerkede informasjonsskilt/tavler
- Kontrastmerking av glassvegger og dører
- Kontrastmerking av søyler og andre hindringer i kommunikasjonsveiene
- Taktile oppmerksomhetsfelt eller fotskrapelist ved inngangsdører
- Taktile ledelinjer fra inngangen til parkeringsplass og utvendig trapp
ALLE offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har en plikt til å merke opp med fysisk universell utforming i de allment tilgjengelige områdene i et byggverk. Dette gjelder både for nye og eksisterende byggverk.
Både Likestilling og diskrimineringsloven §17 og Byggteknisk forskrift TEK17 stiller krav om universell utforming av byggverk som er rettet mot allmennheten i eksisterende og nye byggverk.
I Likestillings- og diskrimineringsloven §19 pålegger offentlige og private virksomheter å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen virksomheten.
Plikten til universell utforming er en rettslig standard, som er ment å utvikle seg i takt med samfunnsutviklingen, teknologiske nyvinninger osv.
I byggverk som har mangelfull oppmerking med universell utforming kan Diskrimineringsnemnda fatte pålegg om å rette opp manglene. Diskrimineringsnemnda har myndighet til å håndheve brudd på likestilling og diskrimineringsloven, samt treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av et pålegg dersom fristen for å etterkomme pålegget oversittes.
Som man ser så har både offentlige og private virksomheter som er rettet mot allmennheten mye at ta tak i, før vi kan si at samfunnet er tilrettelagt og tilgjengelig for ALLE.
Vi har alle et ansvar for å gjøre samfunnet mer tilgjengelig for ALLE