I august arrangerer Demos Fredrikstad for andre gang demokraticamp for ungdom i samarbeid med Fredrikstad bibliotek.
– Kurset passer for alle fra 15 år og oppover som er interessert i å lære mer om hvordan man kan engasjere seg for å skape endring i samfunnet, arbeide mot ekstreme holdninger eller som bare glad i å diskutere, sier Ellen Christine Reiss (42).
Viktig å engasjere seg
Som prosjektleder i Demos Fredrikstad er hun stadig i kontakt med engasjerte ungdommer. Hun opplever at flere av dem ikke ønsker å delta i den offentlige debatten i kommentarfelt på sosiale medier.
– Mange unge er redde for å delta i kommentarfeltene, men vi vil vise unge at det finnes mange ulike måter å engasjere seg på. Man trenger ikke å bli en «kommentarfeltkriger» eller å skrive kronikker i avisene for å være engasjert, påpeker hun.
– Hvorfor kvier mange unge seg for å delta i kommentarfeltene?
– Det går jo i redsel for å si noe feil, få sterke reaksjoner fra jevnaldrende eller å krenke noen.
– Når det kommer til å skrive kronikker og delta i offentlige debatter, så er det også mye hersketeknikker fra voksne som kan virke avskrekkende, samt hetsende meldinger og telefoner dersom det ytres om ting som likestilling, klima, innvandring, LHBTI, rasisme, høyreekstremisme. For noen, spesielt kvinner og minoriteter, kan det ha en ganske høy pris, sier Reiss.
Stor oversikt: Dette kan barna gjøre i sommer
– Det er viktig at mange engasjerer seg i hverdagen. Det kan man gjøre for eksempel gjennom å ta til motmæle mot en onkel som sier noe rasistisk under familiemiddagen, å jobbe for å få gode ungdomstilbud i lokalmiljøet, eller ved å engasjere seg i en organisasjon som driver med noe man synes er viktig.
Det er plass til rundt 20 ungdommer på demokraticampen, som er en del av Fredrikstad kommunes sommeraktiviteter. Nå er cirka halvparten av plassene fylt opp, og på kommunens nettsider kan man få mer info om campen og om hvordan man melder seg på.
Dette skjer på demokraticampen:
Mandag:
Det Europeiske Wergelandsenter holder workshops med bli kjent-øvelser, om menneskerettigheter og hvordan vi kan forandre verden.
Tirsdag:
Veier til makt - workshop om hvordan kan du påvirke politikk og samfunn, engasjere deg og skape endring i verden. Panel med frivillige og ideelle organisasjoner, og panel med ungdomspolitikere.
Onsdag:
Debattkurs med Munir Jaber og dialogkurs med Ellen Reiss
Torsdag:
Busstur til Oslo for å besøke 22. juli-senteret, Holocaust-senteret i Oslo og videre til Al-Noor moskeen i Bærum hvor det er laget minnesenter for terrorangrepet.
I tillegg får deltakerne tilbud om å delta på en tur til Utøya i oktober.
Sterkt besøk i terrorrammet moské
– I fjor deltok 15 ungdommer, og tilbakemeldingene vi fikk fra dem, var veldig positive, sier Reiss.
Hun forteller at besøket i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum var noe flere av ungdommene fremhevet som et høydepunkt.
Moskeen ble i 2019 utsatt for et terrorangrep, som Philip Manshaus ble dømt for i 2020. Stiftelsen 10. august har jobbet for at et minnested for angrepet etter skal planen åpne dagen før årets deltagere på demokraticampen skal besøke moskeen.
Debatterte SIAN – uten SIAN: – Skaper veldig mye følelser
– Blant fjorårets deltagere var det flere som aldri hadde vært inne i en moské før, mens andre hadde vært mye i moskeer. Å få høre om dramatikken som skjedde der, var en sterk opplevelse for alle, forteller Reiss.
Mange ulike ungdommer
– Når dere ut til de ungdommene dere ønsker gjennom dette tilbudet?
– Ja. Deltagerne i fjor var en veldig engasjert gjeng, men det var mange ulike ungdommer der. Noen var sterkt engasjerte selv eller kom fra familier som er veldig samfunnsengasjerte. Men vi hadde også deltagere som stort sett hadde vært mest opptatt av fotball, men som syntes det hørtes spennende ut å lære om noe helt annet.
– Hva ønsker dere å oppnå gjennom demokraticampen?
– Det er å få flere til å engasjere seg for demokrati og menneskerettigheter. Abortsaken i USA og skytingen i Oslo er hendelser som gjør dette arbeidet ekstra aktuelt nå.
– Vi ser at det også her i Norge blir større forskjell mellom fattig og rik, mellom dem som har makt og påvirkningsmuligheter, og dem som ikke har det. Det er veldig viktig at alle typer mennesker har muligheten til å påvirke samfunnet de lever i, sier Reiss.
– Menneskerettigheter er kanskje blitt et litt forslitt begrep, men det handler i bunn og grunn om at alle mennesker er like mye verdt og skal ha de samme mulighetene, påpeker hun.
– Det bekymrer meg at vi ser tendenser til at det ikke lenger er en like bred felles enighet for at disse verdiene er et viktig lim i samfunnet vårt.
Dette er Demos Fredrikstad
- Et prosjekt i regi av Fredrikstad kommune.
- Har som mål å fremme demokrati og medborgerskap blant barn og ungdom, og å motvirke ekstremisme og hat.
- Prosjektet er en del av samarbeidet i Nordic Safe Cities.
- Har de siste årene blant annet arrangert workshops rundt temaer som rasisme, dialog, hatprat, makt og påvirkning, samt samarbeidet med skolene om ulike opplegg, som turer til Utøya.
- De unge demokratiguidene som jobber med valgdeltakelse er også en del av Demos-prosjektet.
- Arrangerer flere ganger i året Dyp debatt på Litteraturhuset i Fredrikstad. Der debatterer ungdom temaer som religion, krig/konflikt, politikk, ekstremisme, ytringsfrihet og lokalsamfunn.
- Arrangerer i august demokraticamp for andre gang.
Kilder: Fredrikstad kommune og Demos Fredrikstad
Kan forebygge radikalisering
Reiss tror at en bevisstgjøring rundt viktigheten av demokrati og menneskerettigheter kan være med på å forebygge utenforskap og radikalisering blant ungdom.
Mens man tidligere gjerne snakket om radikale miljøer som fysiske grupperinger, er man nå mer bevisst på at radikalisering like gjerne kan skje via internett på gutte- og jenterom rundt omkring i verden.
Det har for eksempel Ekstremismekommisjonens leder, Cathrine Moe Thorleifsson, nylig uttalt i et intervju med A-magasinet.
– Hva er dine råd til ungdommer som kanskje frykter at en klassekamerat eller bekjent er i ferd med å bli radikalisert?
– Det er et kjempevanskelig spørsmål! Det kommer selvsagt an på hvor alvorlig bekymringen er. Først og fremst kan det være lurt å prate med vedkommende på en åpen og undrende måte, heller enn å være konfronterende.
– Er bekymringen mer alvorlig, bør man kontakte noen på skolen, kommunens SLT-koordinator eller noen andre voksne. Men dersom man frykter voldsutøvelse, bør man absolutt kontakte politiet, sier Reiss.
Stortingspresidenten imponert over byens demokratiguider
