I for lang tid har Norge ført en ruspolitikk som straffer mennesker for å være syke. Dagens ruspolitikk har ført til unødvendig stigmatisering og straff av mennesker som har behov for hjelp. Det er på tide at vi ser en omvending i norsk ruspolitikk, der vi møter mennesker som sliter med rus med god helsehjelp fremfor straff. Arbeiderpartiet må støtte regjeringens forslag til rusreform.

Det er bra at vi kan være uenige med hverandre innad i partiet. Det er med en sånn takhøyde vi kan diskutere sammen og komme frem til enda bedre løsninger, og enda bedre politikk. Vår egen ordfører Jon-Ivar Nygaard, sammen med fire andre ordførere fra arbeiderpartiet skriver i en kronikk i VG at de ikke ønsker å øke tilgangen på narkotika ved å fjerne reaksjoner for mennesker som velger å kjøpe, bruke eller oppbevare gitte mengder. De skriver at det viktigste for dem er å forebygge at dagens barn og unge blir rusavhengige.

I det sistnevnte er vi helt enige. Vi må jobbe enda bedre, og mer målrettet for å sørge for at barn og unge ikke blir avhengige av rusmidler. Men for å kunne begynne det arbeidet må vi starte med å anerkjenne hvor feilslått dagens ruspolitikk har vært, for de som sliter med rus.

På nettsiden til Helsedirektoratet kan vi lese at rundt 260 personer dør av overdose hvert år i Norge. Syke mennesker som ofte sliter økonomisk og har behov for hjelp blir møtt med bøter de ikke kan betale. Dagens ruspolitikk bidrar til en stigmatisering av mennesker som har behov for hjelp. Vi kan ikke fortsette med en ruspolitikk som stenger døra for sårbare mennesker.

Jeg forstår at man kan være skeptisk til signaleffekten dette har til unge mennesker, men det kommer tydelig frem i forslaget at det fortsatt skal være ulovlig å kjøpe, selge og bruke narkotika. Når man skriver i VG at reformen ruller ut en rød løper for rusavhengighet hos unge, blant annet fordi man ikke kommer til å fange dem opp tidlig nok og at terskelen for å ruse seg senkes – så må det kritiseres.

Les også

Rusreformen: Vi må slutte å gjøre ungdom til kriminelle!

Politiet vil fortsatt ha mulighet til å kroppsvisitere og frata mennesker rusmidler. Det kan ikke sies tydelig nok, at narkotika fortsatt vil være ulovlig. Samtidig fremstilles det fra flere som om det er en motsetning mellom å avkriminalisere, og å tilby bedre helsehjelp. Tvert i mot, det er heller forutsetninger.

Når vi avkriminaliserer brukerdoser er det essensielt at de menneskene som nå blir tatt møter et helsevesen og hjelpeapparat som klarer å tilby god hjelp. Det som blir nytt i rusreformen er hvordan vi som samfunn møter de menneskene. Skal det være med straff, mistenkeliggjøring og stigmatisering – eller skal de få tilbud om bedre helsehjelp? Jeg mener at svaret er opplagt, og at vi bør støtte reformen.

Når det er sagt så blir ikke behandlingen bedre av seg selv. Et av regjeringens velkjente trekk er reformer uten påfølgende midler. Vi må være klare på at kommunene må få midler til å følge opp arbeidet med reformen. Arbeiderpartiet må sørge for at kommunene får det de trenger for å tilby det alternativet rusreformen nå legger opp til. Rusreformen regjeringen nå har lagt frem er en av de viktigste sosialpolitiske reformene vi kommer til å oppleve i vår levetid. Nå handler det om å sette hjelp, foran straff – og gi mennesker den behandlingen de har behov for. Det handler om å møte mennesker som mennesker, ikke som byrder.