Det sier Lars Fosse, leder av forebyggende avdeling ved Fredrikstad politistasjon, til FB.
– Vi opplever at det er en svak økning i rusbruk blant ungdom, fastslår han og viser også til Ungdata-undersøkelsen, som bekrefter dette (se faktaramme).
– Men vi i politiet klarer ikke å hindre og forebygge rusbruk alene. Vi er helt avhengig av samarbeidspartnere, som skoler, foreldre og kommunen.
Brukere og selgere ned i 13-årsalder
I tillegg til oppsøkende patruljering og etterforskning er de ansatte i politiets forebyggende avdeling travelt opptatt med å holde foredrag på foreldremøter rundt på ungdomsskolene i kommunen.
Temaene er nettvett, ulovlig bildedeling, vold, trusler og ikke minst rus, både alkohol og narkotika.
– Narkotika er lett tilgjengelig i Fredrikstad for de som ønsker å få tak i det. Det er mye der ute, forteller Lars Fosse.
Han tilføyer at både brukerne og selgerne blir stadig yngre, helt ned i 13-årsalderen.
17-åring fra Fredrikstad: – Jeg har tjent en million på å selge hasj
– Hasj er det mest brukte, men det er også noe syntetisk cannabis, som er sterkere enn hasj, forklarer Fosse.
– I tillegg er det mye tabletter, og det er en kjempeutfordring. Man kan aldri vite hva som er i tablettene. De vanligste tablettene som ofte kalles ecstasy, inneholder MDMA og amfetamin. Det er virkelig risikosport å ta dette, advarer han.
Dette er MDMA
MDMA er et syntetisk rusmiddel med sentralstimulerende virkninger og som selges under gatenavnet ecstasy.
Kalles «ecstasy», «knips», «Molly», «Emma», «E» og «X».
Rusmiddelet stimulerer psykiske funksjoner og demper trøtthet og sult.
Rusopplevelsen er preget av sterk følelse av belønning og viktighet, samtidig som man får nedsatt kritisk sans og feilkontroll og blir mer impulsiv og ukonsentrert enn vanlig.
Økt våkenhet, forsterkede sanseopplevelser, økt utadvendthet, samt en følelse av nærhet og empati overfor andre er andre virkninger.
Man kan få en forsterket følelse av eufori, energi og empati.
Selges både i form av pulver, krystallisk materiale, tabletter og kapsler. Tablettene har ofte sterke farger og karakteristiske symboler som smilemunn og fredstegn.
Det tar det cirka 30–60 minutter før merkbare virkninger oppstår. Rusen er på sitt sterkeste etter to-tre timer, og det tar vanligvis rundt seks-åtte timer før virkningene er helt over.
Kvalme, hodepine, munntørrhet, rastløshet, tanngnissing og kjevespenninger er vanlige bivirkninger.
Man kan få søvnvansker, smerter i brystet og svimmelhet.
Hos noen forsterkes negative følelser, som panikk og tap av personlig kontroll.
Store doser øker risikoen for å få psykotiske symptomer i form av hallusinasjoner og forfølgelsesforestillinger.
Det har skjedd alvorlige skader og dødsfall som følge av ukontrollerte handlinger under MDMA-rus.
I etterkant kan man bli trøtt, få konsentrasjonsproblemer, føle uro og føle seg nedfor.
Omfattende bruk kan gi relativt langvarige skader i sentralnervesystemet, og særlig i hjerneceller.
Kan føre til hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, kramper, akutt nyresvikt, leverskade og livstruende forstyrrelser i blodets sammensetning og levringsevne.
De vanligste blandingene man finner i ecstasy, er MDMA blandet med en eller flere av følgende: amfetamin, metamfetamin, kokain, koffein, LSD.
Kilder: Oslo universitetssykehus, Wikipedia og NHI.no
Dårlig søvn og konsentrasjonsvansker
Søvnvansker, konsentrasjonsproblemer og sløvhet er noen av de første konsekvensene rusbruk kan gi hos ungdommer.
Man kan også gå i psykose.
– Det vi ofte ser når ungdom begynner med hasj, er at det skjer noe med hodet og med holdningene til skole og idrett, sier Lars Fosse.
– De mister interessen. De blir mer tilbakeholdne og trekker seg unna. De får også kanskje ny vennekrets.
Han bemerker at slike endringer er vanlig når barn blir ungdommer. Det er derfor ikke nødvendigvis tegn på rusbruk, men kan være det.
Fosse presiserer at det er viktig å ikke ufarliggjøre hasjbruk.
– Det er kort vei fra å prøve én gang til at dette er noe man begynner med, fremholder han.
– Noen kan bli avhengig ved første trekk, og dette gjelder særlig dem som er sårbare fra før. Hvis man faller ut av skolen og slutter med idrett, er det starten på en dårlig vei.
Ungdata-undersøkelsen
Ungdata er lokale barn- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden.
Undersøkelsene er tilpasset barn og ungdom på mellomtrinnet (5.-7.-trinn), ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
Temaene handler om foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel.
På ungdomstrinnet og i videregående opplæring er det også med spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold.
Dette er noen av resultatene når det gjelder rusbruk i Fredrikstad (det er ikke spurt om andre narkotiske stoffer enn hasj/marihuana):
Slik straffes kriminelle ungdommer: – Det er ingen dans på roser
Kokain blant russ
Den siste tiden har kokain vært mye omtalt i media, også i FB.
Avsnittsleder Lars Fosse bekrefter som andre politikolleger at det brukes også her i byen.
– Ikke blant de yngste mellom 13 og 16 år, påpeker han.
– Men det rapporteres fra russen om god tilgjengelighet, og risikovilligheten blant russen er nok større.
Kokain til folket – eller?
Spør, sett grenser og sjekk
Fosses første råd til foreldre med tenåringer er å følge med på hva ungdommene gjør på fritiden.
– Spør hvor de er og hvem de er sammen med. Og sjekk om det stemmer, understreker han.
– Vi foreldre er naive på vegne av våre egne barn. Men vi kan ikke ta alt for god fisk. Og det er viktig at foreldre ikke blir for snille. Mange synes det er vanskelig å sette grenser, men vi kan ikke bare være kompis, vi må være grensesettere også.
Et annet råd er å ha kontakt med foreldrene til barnas venner.
Da er det lettere å ha oversikt over ungdommene og hva som rører seg i miljøet, påpeker Lars Fosse.
– Det aller viktigste er å tørre å snakke om rusbruk og holdninger til dette, være gode rollemodeller selv, tørre å la ungdom få være ungdom og være tilgjengelige dersom de skulle trå feil. Man må ha gjensidig tillit, sier han.
– Hvis du har mistanker til ungdommen, er det flere ting du kan se etter: rødsprengte øyne, sløvhet, lynlåsposer, aluminiumsfolie, brente ting, sigarettpapir og andre rester i lommene.
Lars Fosse anbefaler også foreldre å ta kontakt med kommunens tjeneste Fredrikstadhjelpa dersom noen trenger hjelp med å komme ut av rus.
Narkosalg, trusler, vold
Fredriksstad Blad har tidligere skrevet om ungdomskriminalitet i Fredrikstad.
Ifølge Lars Fosse er narkotika en sentral driver i dette, fordi rusmidler lett kan føre til andre kriminelle handlinger.
– Noen finansierer eget rusbruk med salg. Andre må kanskje stjele for å få tak i penger, sier han.
Fosse forteller at det er kort vei fra «småselgerne» til organisert kriminalitet.
– Ofte er det bare ett mellomledd, forklarer han og tilføyer at man i et slikt system fort blir presset til å gjøre noe man egentlig ikke vil.
– Fra tyveri kan man gå til trusler og vold, og noen går med kniv eller pistol for å beskytte seg selv. Det er snakk om få, men vi ser at dette er økende. Det er skummelt at det går så raskt fra noe man tenker er uskyldig, til å bli blodig alvor.
