Truende planer for posten: Kan du tenke deg å få kjærlighetsbrev som e-post?

– Posten bringer informasjon om menneskelige og ofte private forhold, skriver Grøver, og vil ha den levert i postkassa. Illustrasjonsbilde fra statsminister Erna Solbergs prøvekjøring av Paxsters postbil i Sarpsborg 2016.

– Posten bringer informasjon om menneskelige og ofte private forhold, skriver Grøver, og vil ha den levert i postkassa. Illustrasjonsbilde fra statsminister Erna Solbergs prøvekjøring av Paxsters postbil i Sarpsborg 2016. Foto:

Av

– Folk skriver ikke så mye brev i dag, så det blir færre brev å bringe. Det er et faresignal som burde følges opp av tiltak som gjør det lettere å ta pennen fatt, mener Ragna Grøver.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Takk til Roy Kristiansen for hans innlegg i Fredriksstad Blad den 24.07. hvor han retter oppmerksomhet mot det som skjer i denne avis og i postvesenet. Og takk til Fredriksstad Blad som ga innlegget god spalteplass, og dermed ønsker debatt.

«Tynnere avis og tregere post!» – to instanser som er avgjørende om vi skal holde demokratiet levende. Avisene skal gi bredspektret informasjon av samfunnsmessig og lokal betydning. Tekstutvalget vil kunne påvirke våre holdninger til politiske og samfunnsmessige problemer så vel som de livssyn vi måtte ha. Stoffvalget må derfor ikke bli for snevert. Her kan nok Fredriksstad Blad bli litt for trangt.

Posten bringer mer informasjon om menneskelige og ofte private forhold. Får du en liten konvolutt med navnet ditt på, får du kanskje en liten lykkestund, eller du kan bli fortvilet og full av bekymring. Ofte er det enklere å skrive ned sine tanker enn å fremføre de samme tankene muntlig.

Nei, det lønner seg ikke med helse- og omsorgsarbeid heller. Sykehusdrift er vel toppen av ulønnsomhet.

Men det ville være rart å sende dem som E-post. Kan du tenke deg å få kjærlighetsbrev som E-post?

E-posten passer best til kort informasjon, den bør ikke ta for mye plass. Å kunne formidle følelser er en vesentlig forutsetning for vår mentale helse, og da er det blant annet brevet som kan hjelpe oss.

Å redusere kvaliteten på posten eller avisene er det samme som å redusere demokratiets vitalitet gjennom de viktigste informantene vi har. I Finnmark fortelles det om postbud som gikk over halve Finnmarksvidda for å få posten frem til adressaten. Dette var før motoriseringens tid.

Brevposten var spesielt viktig. Den kunne forandre folks liv. «Posten skal frem» het det. Å være postmann var en høyt betrodd stilling.

Folk skriver ikke så mye brev i dag, så det blir færre brev å bringe. Men det er heller et faresignal som burde følges opp av tiltak som gjør det lettere å ta pennen fatt. Det stimulerer ikke til brevskriving når vi vet at det i beste fall kan gå to til fem dager før et brev er fremme. E-post går raskt, men er ikke løsningen.

Det klages over at posten ikke lønner seg. Det blir i hvert fall dyrt når post fra Labråten til en adresse i Storgata må innom Oslo først for å bli «sortert». Her måtte det være mulig å få noen gode arbeidsplasser i Fredrikstad.

Nei, det lønner seg ikke med helse- og omsorgsarbeid heller. Sykehusdrift er vel toppen av ulønnsomhet. Men dette er svært kortsiktige beregninger. På lang sikt er det mest kostbart å la være å behandle, hvis vi skal la antall kroner være avgjørende for hvilke valg vi gjør.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.