Bakgrunnen for at velforeningen ble stiftet 15. februar 1962 var ønsket om å sikre den høye vollen ved første dam så den ikke skulle være farlig for alle barna fra Fossumveien og Bjørndalsveien som lekte fritt i området.

De første årene var det særlig sportskomiteen som var aktiv. De arrangerte trehjulsykkelløp, felles skiturer, skirenn og hopprenn – av og til i samarbeid med Trara velforening. Resultatene ble slått opp i lokalavisene, og barna i den tiden var veldig opptatt av konkurransen, og de var bortskjemt med store snømengder mange vintre på rad på 1960-tallet.

Barna som bodde i Barnehjemmet nederst i Bjørndalsveien, der Sangerhuset holder til nå, ble også invitert med på turer og konkurranser. Det var barnehjem der i hundre år, fra 1872 og helt fram til 1972.

Etter hvert ble det også arrangert felles sommer- og badeturer, flere ganger til den tidens små og enkle hytter i området ved Foten. Gjestfriheten var stor. Det var ikke alle som hadde egen bil, så barn og voksne ble stablet inn i de bilene som sto til rådighet og så kjørte man i samlet flokk til Foten eller til andre badesteder.

I tillegg til kampen for å sikre vollen til første dam, var det en stor dragkamp for å få overta den gamle badstua til Fredrikstad skiklubb øverst i Fossumveien som velhus. Jeger- og fiskerforeningen ønsket også å bruke den gamle badstua som klubblokale. Etter mye avisskriverier og mye arbeid i kulissene, overtok velforeningen den gamle badstua på slutten av 1970-tallet og etter restaurering, ombygging og mye dugnadsarbeid på begynnelsen av 1980-tallet, kunne Velhuset innvies i 1982.

Damegruppa i velforeningen ble stiftet samme år. Et titalls godt voksne damer arrangerte møter i Velhuset, dro på hytteturer og hadde mye hygge gjennom mange år. De bidro med egne gevinster til den årlige basaren.

Basaren har vært og er fremdeles en viktig inntektskilde for velforeningen. Den blir arrangert i forbindelse med Luciadagen i desember. I mange år var det basar både lørdag og søndag i tillegg til Lucia-tog rundt kvartalet, de siste årene har basar og Lucia-tog vært konsentrert til søndagen.

Juletrefestene i velforeningen var også en fast tradisjon til langt ut på 1990-tallet. Den ble avholdt forskjellige steder; i gymsalen på Trara skole, på Sangerhuset, i FIF-huset eller i Jeger- og fiskerforeningens hus i Åsebråtveien. Tidligere lensmann og kordirigent Ole Olsen spilte piano til gang rundt juletreet, og serveringen var julekake med smør til de voksne og S-er til barna.

Vårt eget velhus var for lite når juletrefestene skulle arrangeres. I de mest aktive årene på 1980- og -90-tallet ble det arrangert juletrefest for barna først – og så nyttårsfest for de voksne i samme lokale med levende musikk, sang og dans. Det var travelt for festkomiteen som først skulle avvikle stor fest for barna før alt skulle gjøres klart til voksenfesten om kvelden.

Av andre faste ting i årshjulet for Bjørndalen Vel har dugnad i april-mai i forbindelse med Rusken-aksjonen og Hold Norge Rent vært en fin måte å samles på. Barn og voksne har bidratt med løvraking, søppelplukking, storrengjøring i velhuset og maling og vedlikeholdsarbeid på huset. Og så har det vært vafler, kaffe og brus som takk for jobben!

En lørdag i midten av juni har vi brukt å ha sommerfest på ballplassen ved første dam med natursti, grilling av pølser - og salg av kake, brus og kaffe. Det har vært uhøytidelige konkurranser mellom Fossumveien og Bjørndalsveien med tautrekking eller fotballkamp. Ett år kunne vi telle nesten sytti deltakere på sommerfesten.

Det er veldig mange som har bidratt til at Bjørndalen, «bygda i byen», har vært og er et godt sted å vokse opp og bo i. Mange har gjennom årene bidratt i styret og i komiteene i velforeningen, mange har bakt kaker og kokt kaffe, vært med på dugnader og vedlikehold av velhuset, arrangert klubbkvelder for barn og ungdommer og stelt i stand til fest.

I 2006 ga Bjørndalen Vel ut boka «Bjørndalen – bygda i byen». En redaksjonskomité på tre medlemmer jobbet i flere år med å samle inn stoff og skrive om hverdagsliv i Bjørndalen gjennom hele 1900-tallet. Boka ble trykket i fem hundre eksemplarer. Fremdeles finnes det noen få eksemplarer igjen av opplaget.

I «gamle dager» kjørte baker'n, Jan Johansen, rundt Bjørndalen med sin hvite varebil og solgte kneipp, boller, pølsebrød og wienerbrød direkte fra bilen. Og før 17. mai brukte Trara skolekorps å øve på marsjering rundt dalen.

En av dem som hadde stor glede av det, var kunstneren og maleren Liv Aakre i Bjørndalsveien 46. Hun hadde sin egen blomstereng i hagen, lenge før det ble «politisk korrekt» med blomsterenger. Liv har tegnet og malt flere bilder som hun har gitt til velforeningen og som henger i velhuset vårt.

I noen år på slutten av 1980-tallet drev noen av småbarnsmødrene i Bjørndalen barnepark på lekeplassen og i velhuset. Det var mellom fem og ti barn som ble passet av oss mødrene som hadde en turnusordning for opplegget. Det var skiskole for småbarna på vinteren, og vi hadde felles 17. mai-tog rundt kvartalet.

Et par ganger lagde styret i velet «Bjørndalsutstilling» i slutten av august med salg av markens grøde og utstilling av store og små arbeider fra dalens mange kunstnere. I to perioder arrangerte vi vevkurs i velhuset.

I Bjørndalen, «bygda i byen», har det vokst opp, bodd og bor snekkere, sykepleiere, husmødre, lærere, lektorer, arkitekter, advokater, leger, komponister, musikere, elektrikere, rørleggere, ingeniører, keramikere, litteraturkritikere, politifolk, kjørelærere, tegnere, kontordamer, frisører, førskolelærere, fotballspillere, eiendomsmeglere, bedriftseiere, reklametegnere, malere, lærebokforfattere, forleggere, forfattere, steinhoggere, gartnere, bibliotekarer og sydamer – det er bare å lese om noen av dem i «Bjørndalen - bygda i byen»-boka.

Denne korte historiske gjennomgangen av dugnadsånden og felleskapstanken i vår seksti år gamle velforening er tenkt som inspirasjon til andre velforeninger - og også til nye og moderne bofelleskap med fellesarealer av forskjellig slag.

De fikk det til på 1960-tallet, og vi kan få til mye på 2020-tallet også, når vi bare samarbeider. Blant annet har vi nå en aktiv facebookgruppe. Målet må være å skape et raust, trygt og inkluderende nærmiljø. Og en velforening har plass til barn og voksne, kvinner og menn, unge og eldre.

Alle nabolag bør ha en velforening.