Gå til sidens hovedinnhold

Tre store utfordringer for boligpolitikken i Fredrikstad

«Mange ønsker også et annet botilbud enn det små og mellomstore leiligheter i sentrum kan gi. Men de skal vi ikke lenger bygge.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en kommentar i FB tar Jon Jacobsen opp et viktig moment i de siste årenes byutvikling. En forholdsmessig stigende andel av befolkningen i sentrum er godt voksne, med relativt god økonomi. Det må man nesten ha for å kjøpe seg inn i en av de mange nye blokkene som har blitt bygd. Dette skjer ikke bare i Fredrikstad, men er ganske så tydelig hos oss.

Nå kan man hevde at fordelingen nok hadde sett annerledes ut hvis vi hadde regnet med de relativt store villastrøkene som ligger tett på sentrum (som Trara, Kråkerøy, Trosvik). Ja, kanskje regner de fleste av oss dette som sentrum. Allikevel er det god grunn til å være oppmerksom på utviklingen som skjer i den nye blokkbebyggelsen. Det gir en pekepinn for hva som kommer.

Isolert sett bør det ikke være negativt for byutviklingen at innbyggere med relativt god økonomi flytter inn til sentrum. De har god kjøpekraft og kan benytte tilbudene i sentrum, som kulturliv, restauranter og handelsnæring. Dette er bra for et levende sentrum. Problemet er at det ofte sementerer eller forsterker sosiale skillelinjer i byen vår.

Politisk må vi stille oss spørsmål hvordan boligpolitikken vil påvirke utviklingen Fredrikstad-samfunnet. Etter min mening er det tre store utfordringer.

1. De økende sosiale skillelinjene i Fredrikstad-samfunnet, som viser seg ved i svært mange ikke kommer seg inn i arbeidslivet, og at det ikke er et arbeidsmarked for alle i Fredrikstad. Dette medfører ofte vedvarende lav inntekt, dårlige boforhold og manglende inkludering i lokalsamfunnet. Dette er et hovedproblem.

2. Klima- og miljøambisjonene vi har satt oss, med en målsetning om drastiske kutt i CO2-utslippene i kommunen vår. Det har medført stadig strengere krav om fortetting, begrunnet i å redusere trafikkbelastning og redusere klimagassutslipp. Men nybygging har også et viktig klimaaspekt som ikke er løftet godt nok frem. Hvordan er kvaliteten på, og bruken av, den enorme bygningsmassen som allerede står i Fredrikstad. Vi må ikke bare tenke at alt må bygges nytt. Sosiale skjevheter gjenspeiler seg ofte i dårlige boforhold, og dessverre ser vi at mye av de eldre, bynære boligområdene forfaller og har forfalt gjennom mange år. Det kan forsterke forskjellene mellom de nybygde boligområdene, som blir for de få, og eldre bygningsmasse for dem som ikke har råd til annet. Dette er en stor boligpolitisk utfordring som ikke er adressert godt nok.

3. Sprik mellom politiske boligambisjoner og befolkningens ønske om boliger. Har vi politisk og administrativt klart å formidle hva de svært ambisiøse fortettingsmålene innebærer, og hvordan vi tenker boligbygging og sosial bærekraft. Er dette faktisk hva unge, barnefamilier og de som sliter på boligmarkedet ønsker? Jeg frykter vi har et stort sprik mellom vedtatt politikk og innbyggernes ønsker og forventninger.

Les også

Stadig tøffere å komme inn på boligmarkedet: Kommunen inviterer eiendomsutviklere for å finne nye løsninger

All boligpolitikk er vel egentlig sosial boligpolitikk? All arealpolitikk handler vel egentlig om boligpolitikk også. For vi bor alle i en bolig, og alt handler om å skape den gode byen det er godt å bo og leve i. Derfor er dette politikkområdet så viktig, men altfor lite debattert og diskutert i all sin bredde. Utfordringen for veldig mange er prisnivå på nye boliger i sentrum, men også mangel på arbeidsplasser i sentrum. Derfor må vi forflytte oss. Mange ønsker også et annet botilbud enn det små og mellomstore leiligheter i sentrum kan gi. Men de skal vi ikke lenger bygge. Dette er reelle ønsker og utfordringer vanlige folk i Fredrikstad har.

Fredrikstad kommune skal nå nok en gang revidere den store arealplanen, som legger føringene for arealbruken og hvordan vi regulerer for blant annet boliger. Samtidig skal en ny boligplan utarbeides. Dette må sees mer i sammenheng. At planprogrammet for ny arealplan ikke vil ta en bredere diskusjon om boligbygging utenfor sentrumsområdet, ikke minst i tettere og bedre dialog med befolkningen, mener jeg ikke er bra. Involveringen i forrige arealplanprosess kunne vært bedre, det må rettes opp nå.

Hva betyr alt dette? Hva betyr en arealplan eller en boligplan for deg og meg? Nei, det har kanskje verken politikere eller byråkrater vært gode nok til å formidle. For det betyr mye. Da må også Fredrikstad-folks muligheter til faktisk å påvirke boligpolitikken i egen kommune være til stede.

Hva slags Fredrikstad ønsker vi oss i fremtiden – og hvem skal bo her? Ender dagens boligpolitikk opp med at bare familier med god inntekt og velstående pensjonister har råd og ønske om å bo i byen? Hva med alle de andre? Disse deltar i debatten⚫️ Steinar Frølandshagen er regiondirektør OBOS Østfold og OBOS Vestfold ⚫️ Hannah Berg er gruppeleder for Rødt i bystyret i Fredrikstad ⚫️ Siri Martinsen er varaordfører i Fredrikstad. Hun representerer Arbeiderpartiet ⚫️ Truls Velgaard er gruppeleder i bystyret i Fredrikstad for Høyre ⚫️ Camilla Eidsvold er bystyrerepresentant for Sosialistisk Venstreparti i Fredrikstad ⚫️ Gyda Spurkland jobber i Asker kommune som rådgiver for kommuneplan. I fjor leverte hun inn sin masteroppgave om «Kollektive boformer, bokvalitet og innovasjon i det norske boligmarkedet»⚫️ Kjell Arne Græsdal, daglig leder i Fredrikstad Næringsforening ⚫️ Trond Delbekk er administerende direktør hos eiendomsutvikleren Værste AS ⚫️

Kommentarer til denne saken