Gå til sidens hovedinnhold

Tre spørsmål om integrering til «trepartsamarbeidet»

Trond Svandal

Venstres ordførerkandidat

Trara

Artikkelen er over 2 år gammel

Trond Svandal, Venstre, utfordrer lokale ledere for næringsliv, fagbevegelse og politikk om hvordan de vil inkludere flere samfunnsgrupper i arbeidslivet.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi i Venstre mener inkludering og integrering er av de største oppgavene vi har her i Fredrikstad. Selvsagt må alle bidra til å inkludere medborgere, men som folkevalgte har vi et særlig ansvar. Vi må løfte temaet, og få gjennomført en politikk som faktisk gjør at innbyggere i Fredrikstad, uansett bakgrunn og livssituasjon, blir integrert i byen og lokalsamfunnet. Det er en stor oppgave.

Vi må mange erkjenne at målet langt ifra er nådd. Statistikken viser at altfor mange står utenfor arbeidslivet, mange føler seg ikke inkludert, mange sliter med språklige eller kulturelle barrièrer, mange føler seg ensomme, mange sliter psykisk, mange føler seg på en eller annen måte ekskludert fra de etablerte fellesskapene. Integrering er et omfattende arbeid, men det er kanskje det viktigste som politikken må løse. Vi må ikke lene oss tilbake og akseptere at medborgere ikke føler seg integrert i lokalsamfunnet vårt.

 

Resultatet blir altfor ofte at folk tilbys ulike trygdeordninger, og det blir lett å miste kontakten med arbeidslivet, med kolleger og nettverk.

 

Fellesskapsarenaer er viktig. Frivilligheten er en grunnsten i lokalsamfunnet vårt. Det å slippe til der, og bli inkludert i ulike fritids- og kulturaktiviteter, er sentralt for å være del av vårt samfunn. Det krever selvsagt innsats. Men det er givende å være med på arenaer hvor folk møtes, kan jobbe for et felles mål, eller oppleve noe sammen. Det kan være på fotball, turn eller annen idrett med barna. Det kan være i det lokale koret eller på strikkekafé, eller det kan være på biblioteket. At man har flere arenaer som er gratis, mener vi er helt essensielt. Økonomi kan for mange fort bli en grunn til å føle seg ekskludert, eller gjøre at man holder seg unna.

Arbeid er allikevel selve nøkkelen til inkludering i samfunnet vårt. Så enkelt, og så vanskelig. Det moderne arbeidslivet krever mye. Det forventes både utdannelse og evne og vilje til stadige omstillinger. Endringer ute i den store verden, som fremveksten av netthandel, skaper allerede endringer i handelsmønstre, og en næring som sysselsetter mange i byen vår vi merke det. Når antallet arbeidsplasser allerede i dag ikke er lik potensielle arbeidstagere, har vi en utfordring. Resultatet blir altfor ofte at folk tilbys ulike trygdeordninger, og det blir lett å miste kontakten med arbeidslivet, med kolleger og nettverk. I altfor mange tilfeller ender det med et ufrivillig utenforskap. Det er det motsatte av integrering.

 

Les også

Integreringsløftet alle er enige om og ingen vil ta ansvar for

 

Hvordan kan vi løse dette i Fredrikstad? Samarbeid anser jeg som svært viktig. Som lokalsamfunn er utenforskapet i arbeidslivet av våre største utfordringer. Jeg vil derfor utfordre partene i det lokale «trepartsamarbeidet» om å komme med syn på saken her lokalt i Fredrikstad. Hvordan tenker vi i det politiske miljøet løsninger? Hvordan tenker representanter for arbeidsgiverne og næringslivet, og representanter fra fagbevegelsen?

■ Hvordan kan arbeidslivet i Fredrikstad gi plass til flere?
■ Hvordan inkluderer og integrerer vi ulike samfunnsgrupper i arbeidslivet?
■ Hvordan kan skal arbeidslivet i Fredrikstad rustes for en mer utfordrende fremtid?

 

Les også

– Nøkkelen til å få jobb er å snakke norsk

 

Kommentarer til denne saken