Skoleetaten har trosset bystyrets vedtak om å opprettholde økonomisk styrking til skoler i områder med sosioøkonomiske utfordringer. Dette skjedde etter at bystyret først trosset et stortingsvedtak om minstekrav for lærertetthet. Som foreldre er vi ikke først og fremst opptatt av hvem som har skylden. Men barna våre rammes hardt, og vi opplever at de brukes som brikker i et skolepolitisk pengespill. Dette er uakseptabelt. Nå må kommunen rydde opp!

Tirsdag 26. mai mottok klassekontaktene på 6. trinn på Trara skole e-post fra rektor. Der stod det at de tre klassene på trinnet slås sammen til to i neste skoleår. Dette var urovekkende nyheter for oss foreldre. For å forstå graden av uro, er det nødvendig å kjenne litt av bakgrunnshistorien. Dette klassetrinnet har vært utsatt for gjentatt ustabilitet. I småskolen førte en uheldig kombinasjon av lærere som sluttet og langtidssykemeldinger til at tre klasser ble omorganisert til to - ad hoc, midt i skoleåret - i mange måneder av gangen. Elevene måtte forholde seg til stadig nye lærere og gruppesammensetninger.

Vi forstod da at planene om sammenslåing av klassene var rent økonomisk motivert. Skoleledelsen sto i skvis.

Dette skapte utrygghet hos barna, noe som gikk utover læring og trivsel. Situasjonen var så alvorlig at rektor avga løfte om å gjøre alt han kunne for å skåne trinnet i resten av skoletiden på Trara. De siste par årene har elevene endelig hatt en bedre læringsituasjon med noenlunde faste grupper og tre stabile lærere. Men uroen ligger latent, og vi mener det er grunn til å frykte at sammenslåing av klasser og kontaktlærerbytter nå, vil skape ny uro, mistrivsel og forringet læringsmiljø.

Rektors begrunnelse for å slå sammen klassene fra tre til to var tynn. Varselet kom svært sent – kun få uker før sommerferien. Som foreldre ble vi svært forundret over dette, og stilte spørsmål. Fredag 29. mai hadde klassekontaktene møte med skoleledelsen ved rektor og inspektør. Vi forstod da at planene om sammenslåing av klassene var rent økonomisk motivert. Skoleledelsen sto i skvis. Med lavere budsjetter og en lærer mindre i staben, kunne de ikke gi nødvendig spesialundervisning til elever med vedtak om dette, og samtidig opprettholde tre klasser på trinnet.

Ledelsen innrømmet at situasjonen er uheldig. Det blir krevende for lærerne å sette sammen klassene på nytt nå på en måte som ivaretar elevenes behov for stabilitet og individuell oppfølging. Å bygge velfungerende klassemiljøer er en møysommelig prosess.

Artikler og leserinnlegg i Fredriksstad Blad de siste ukene beskriver en skolepolitisk farse. Politikere beskylder hverandre for å ikke prioritere skole, se Ap og SVs lærerbløff og svar til Arve Negaard og Jorulf Laabak om lærernorm og lærerårsverk. Representanter fra Utdanningsforbundet hevder at noen har som fanesak å forringe skoletilbudet til elever i nærområder med høyere levekårsindeks. Skoleetaten forsvarer brudd på politiske vedtak med at det ikke finnes penger til å både styrke røde soner og oppfylle forskrift om norm for lærertetthet på alle skoler.

Hele debatten har et tragikomisk skjær som vi kanskje kunne ledd av om det ikke hadde vært for at det så til de grader rammer barna våre. Det er bred politisk enighet om at økonomisk styrking til skoler i levekårsutsatte områder skal opprettholdes. Ingen har tatt til orde for noe annet, alle vedtak går i samme retning. Så sent som 13. mai, presiserte oppvekstutvalget at «røde» skoler skal prioriteres, selv om dette medfører brudd på lærernorm på noen av de «grønne» skolene. Likevel er det det motsatte som skjer. Barna våre er taperne i dette spillet. Kanskje stemmer det at Fredrikstad-skolen ikke tilgodeses tilstrekkelig gjennom statlige overføringer. Men vi kan ikke godta at politikerne og skoleetaten bruker uskyldige skolebarn som pressmiddel for å skvise ut mer penger – om det er dette som foregår?

Vi kunne skrevet mye om hvorfor det er nødvendig å opprettholde økonomisk styrking til skoler i levekårsutsatte områder. Om ustabilitet som skapes blant annet av mye til- og fraflytting av folkerike familier i utleieboliger. Om barn som får lite støtte og hjelp med skolearbeidet hjemme. Om risiko for ghettofisering hvis mer ressurssterke foreldre flytter fra regionen grunnet dårlig kvalitet på skolene. Det står imidlertid nok av gjeve ord om forebygging i kommunale dokumenter, kartlegginger og festtaler til at vi forutsetter at mekanismene er kjente

Barndommen skjer her og nå, hvert skoleår har betydning. Barna våre har hatt nok uro gjennom skoletiden. Politikerne og skoleetaten må rydde opp i dette. Hold løftene deres om fortsatt økonomisk styrking av skoler i levekårsutsatte områder. Skaff penger til å opprettholde tredeling for neste års 7. trinn på Trara, i det minste i basisfagene. Nå!