Gå til sidens hovedinnhold

Trafikk og boligbygging i fremtidens Fredrikstad: Det vi kalte «monopolkapitalen» slippes nå løs av «nye» Ap

Ludvig Solvang skriver om å kjøre på innfartsåra med følelse av andakt, om omkjøringer og sideveier som ødelegges, og om Gressvik med økt trafikk til ferga og investorvennlig press på området ved elven.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er med en viss følelse av andakt at jeg legger ut på byens nye innfartsåre. Hver løpemeter koster opp mot millionen, har jeg hørt. Eller, det blir erfaringsmessig mer når alle regningene er gjort opp.

I grunnen var det en fin gest fra kommunen at våre styrende ville støtte opp under Fremskrittspartiets veisatsing. For det var ganske klart for mange av oss at dette ikke ville gå i hop slik det var ment.

For å få dette til, ble befolkningen ilagt en ekstraskatt. Omkring 130 millioner kroner, etter hva jeg forstår. Men heller ikke denne summen er hugget i sten, og kan godt bli høyere. Men, som statsråd Bollestad sier det på vegne av Regjeringen; vi må alle ofre noe.

Fire felt

Fredrikstad har iverksatt forskjellige tiltak for å få ned biltrafikken i byen. Og da fremstår det som noe merkelig at man samtidig bygger en firefelts vei inn til byen. Men jeg trøster meg med at våre foresatte vet hva de gjør. For den Herren gir et embete, gir han også forstand, ikke sant?

Nei, så vel er det ikke. I århundrenes løp er en konjunktiv blitt borte. Utsagnet var opprinnelig et uttrykk for et håp om at Herren ville gi våre foresatte forstand. Så vi kan bare våke og be.

Les også

Her klippes snora for Ørebekk-Simo og bompengeinnkrevingen i Fredrikstad kan starte

Omkjøringer

Bompengene har selvfølgelig ført til at færre kjører inn i Fredrikstad. Men bompengene har medført flere konsekvenser enn det. For eksempel så jeg at et parkeringshus i byen gikk ut med gode tilbud. Antagelig ville de ha flere parkerende.

Norge skal visstnok ha fått dispensasjon fra EU, slik at vi ikke trenger å ha alternativer til bomveiene. Det er fordi vi skal kunne bomme opp E6 lenger nord i landet. Nordlendingene slipper altså ikke unna uansett.

Men her i Østfold er det lettere å unnslippe bommene. Det går et nettverk av småveier gjennom landskapet, og nå kryr det av biler der. Særlig gjelder det ved arbeidstidens slutt.

Veier ødelegges

Men det er ikke bare personbiler som kjører gjennom skogen. Tungtrafikken på disse veiene har økt. Det har ført til slitasje med utglidninger og oppsprukket asfalt. Jeg synes faktisk det er påtagelig hvor mye veiene er blitt nedslitt etter at bomveien forbi Fredrikstad ble opprettet.

Hva sier Viken fylkeskommune til at tungtrafikken siger inn på fylkesveiene? Kan bompengeprosjektet bli avkrevd midler til vedlikehold? For den økte slitasjen på fylkesveiene, er jo et resultat av bomveien ved Fredrikstad.

Les også

Nå skal det legges 26 (!) kilometer ny asfalt i distriktet – en strekning blir nok mange glade for asfalteres ...

Stor trafikk

Når folk kjører hjem fra arbeid på småveiene, er det sannsynligvis fordi de ikke har vært innom bomveien i det hele tatt. De kan ha parkert på Gressvik, eller i Ålekilen, og tatt ferga inn til byen. Ferga er nå gratis for at flest mulig skal ta båten.

Trafikken gjennom Gressvik er ikke formidabel, men likevel altfor stor for veinettet. Det som sliter mest er selvfølgelig tungtrafikken. Når det regner, kan man se at vannet flyter forbi kumlokkene i veien. Det er fordi veien er så nedkjørt at kummen er det høyeste punkt.

Kan Gressvik gli ut?

Husene rister og grunnmurene sprekker. Jeg kjenner ikke grunnforholdene, og jeg lurer på om det er noen som helst fare for at Gressvik skal gli ut i Vesterelva? Sånn som med den bygda i Alta, mener jeg.

Mens jeg tenker over saken, kan jeg ta med meg en skrunøkkel og gå inn på badet for å vatre opp dusjkabinettet igjen. Når alt vannet ikke renner ned, betyr det at grunnen under huset har endret seg. Ikke så mye, kanskje bare en grad eller så, men de siste vanndråpene samler seg altså i et hjørne som ligger lavere enn sluket.

Det må gjøres noe i Gressvik. Jeg har selvfølgelig ingen trafikktellinger å støtte meg til. Men når ferga kommer, så oppstår en kaotisk blanding av harde og myke trafikanter.

Hus og hager

Heldigvis har det ikke skjedd ulykker ennå. Det er sannsynligvis fordi bilene ikke får satt opp farten før de har snirklet seg gjennom folkemengden fra ferga.

Nå er jo ikke jeg noen ekspert. Men på bakgrunn av det som bygges andre steder, antar jeg at det er behov for en vei der to biler kan møtes (to kjørebaner), samt gang- og sykkelvei til fergestedet. Slik det ser ut, antar jeg at det kan ordnes ved å fjerne to hus og en halv hage.

Etter at trafikken inn til byen ble kanalisert til Gressvik, er det ikke lenger like attraktivt å bo i den rolige småhusbebyggelsen nede ved elva. Nå skal vi også gjerdes inn av høyhus som skal gjøre tilgangen til elva mer eksklusiv.

Les også

Sånn ser utbyggerne for seg det nye boligområdet

Investorvennlig

Utviklingen er allerede i full gang. Og fortsetter det på denne måten, kan vi risikere at elva blir omkranset av høyhus. Og det er ikke noen direkte sosial boligbygging slik vi kjente det fra den tid gamle Arbeiderpartiet satt ved makten. Nå er det hva vi tidligere kalte for «monopolkapitalen», som slippes løs av «nye» Arbeiderpartiet.

Så jeg må innrømme at jeg ikke er helt overbevist om at våre foresatte har et godt kompass når de skal stake ut veien mot fremtidens byrom. Vi kan bare vente og se, og eventuelt bruke tida til å våke og be.

Kommentarer til denne saken