Terningkast 5: Tommy Tokyos energi-magi

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Jeg skal ikke påberope meg å ha hørt alle Tommy Tokyos konserter. Ikke så fælt mange heller. Men jeg har hørt tilstrekkelig til å hevde at den konserten han holdt på St. Croix fredag var en det vil bli snakket om – lenge.

For nå har den godeste Tokyo fått en ny energi inn i musikken igjen. Og det skapte mye magi blant de cirka 200 tilhørerne i Black Box`en på St. Croix.

Forrige gang jeg hørte Tommy Tokyo, da var han i overkant mørk, melankolsk og nedpå. Og det er greitt nok det.

Men nå har pipa bokstavelig talt fått en annen låt.

I sin beste øyeblikk så minner Tommy Tokyo om en kloning av Bob Dylan, Neill Young, Willie Nelson og Leonard Cohen. Uten at han egentlig ligner på noen av dem selvsagt.

For Neill Young har aldri skrevet om hvordan det er å kjøre i grøfta med en hvit Ford i Bossumdalen i Onsøy.

Men når Tommy Tokyo synger om denne høyst jordnære og lokale erfaring på engelsk- så hører låta ikke bare hjemme i Bossumdalen, men kunne like gjerne vært spilt på en røff klubb i New  York. Han bringer Bossumdalen ut i et nytt univers.

Tommy Tokyos styrke er hans særegne stil med en klar, skarp og til tider klagende stemme. Hans positur sittende i en rød lenestol midt på scenen, med gitaren nesten liggende i fanget, mens han hamrer løs på den som om den var en gjenstridig vedkubbe som må flises opp for å skape varme i salen.

Tommy Tokyos tekster handler om oppvekst og ungdomserfaringer. Eller om faren, broren og personer han har møtt. Og han låter kontinental når han synger på engelsk. Og som den dyktige, men jordnære nabogutten når han synger på norsk.

Tommy Tokyo tar er klart standpunkt i sine tekster.

”Du går på dine tøfler i maktens korridor- vil ikke etterlate spor.” Om sleipe usynlige maktmenn i den flunkende nye låta ”Du er da ikke dau heller.” Den ble urfremført live for første gang på St. Croix fredag. Og blir ganske sikkert å finne på hans neste album.

Eller  tekstraden;”Det er en iskald vind i landet nå. Blå. Blå. Blå.”

At Tommy Tokyo ikke er nyliberalist på høyresiden i norsk politikk hersker det liten tvil om.

Han harsellerer litt med det selv også.

”Så handler det som vanlig litt om Mammon og penger og maktfolk i mine sanger.” Og blodfansen ler av hans ironi.

Tommy Tokyos overskudd og energi viste seg også gjennom muntre innfall og dialoger med publikum. Det man kan innvende mot Tommy Tokyos musikk er at den ikke akkurat flørter med hitlistene. Du får ingen popkonsert når Tommy Tokyo er på scenen.

Han kan også virke introvert og litt sky noen ganger. Men på St. Croix fredag var dert raust med  overskudd og energi i et stramt definert og presist lydbilde.

Etter tre solonummer entret Glenn Sollem (trommer), Terje Støldal (bass) og Knut Lindkvist (keyboard) scenen og bidro til magien resten av kvelden.

For Neill Young har aldri skrevet om hvordan det er å kjøre i grøfta med en hvit Ford i Bossumdalen i Onsøy.

Artikkeltags

For Neill Young har aldri skrevet om hvordan det er å kjøre i grøfta med en hvit Ford i Bossumdalen i Onsøy.