Til rettferdighet ruller ned som vann

Tegning: Robin A. Olsen

Tegning: Robin A. Olsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Om tre uker er det norgespremière på en spillefilm som meget vel kan være den viktigste som settes opp på kinoene i 2015.

DEL

Kommentar

«Selma» forteller historien om dramatiske hendelser som fant sted for temmelig nøyaktig 50 år siden, i mars 1965, i den amerikanske sørstaten Alabama.

Sist helg var «Selma» nominert til Oscar får årets beste film, men måtte se seg slått på målstreken av «Birdman». «Selma» er regissert av den afrikansk-amerikanske regissøren Ava Du Vernay, med Oprah Winfrey som både produsent og skuespiller, og med engelske David Oyelowo i hovedrollen som Dr. Martin Luther King jr.

Andre roller fylles av blant andre Carmen Ejogo (Coretta Scott King), Tom Wilkinson (president Lyndon B. Johnson) og Tim Roth (Alabama guvernør George Wallace).

«Selma» henter sin tittel fra småbyen Selma, beliggende 54 miles, knappe 100 kilometer, fra Alabamas hovedstad, Montgomery.

7. mars 1965 startet 600 borgerrettsforkjempere en marsj fra Selma til Montgomery for å protestere mot de diskriminerende forholdene som afrikansk-amerikanske borgere ble møtt med når de ville registrere seg for å stemme.

Ruta som protesttoget hadde valgt gikk langs det som den gang het Jefferson Davis Highway, oppkalt etter Sørstatenes president under Borgerkrigen i USA mellom 1861 og 1865. Ved Edmund Pettus brua ble protesttoget møtt av State Troopers med tåregass og en rasistisk mobb utstyrt med klubber med piggtråd på.

Volden som fant sted gjorde at 7. mars kalles «Bloody Sunday». Media var til stede, og med ett ble rasismen formidlet direkte hjem til 70 millioner amerikanske TV-stuer. Og ganske raskt til resten av verden. To dager senere, 9. mars, ledet Martin Luther King jr. et nytt forsøk på å marsjere, men King tok beslutningen om å gi opp og vende tilbake til kirken de hadde startet fra. Samme kveld ble en prest som deltok, drept i Selma.

Nå hadde det som skjedde i Selma blitt en het potet for president Lyndon B. Johnson. Bare noen måneder før Selma, 14. oktober 1964, hadde Martin Luther King jr. mottatt Nobels fredspris i Oslo og USA sto i fare for at fredsprisvinneren deres kunne bli drept for åpent kamera i Alabama.

Da det tredje forsøket på å gjennomføre marsjen fant sted 21. mars, ble de marsjerende, som nå hadde vokst til mange tusen, beskyttet av 2.000 soldater fra US Army og 1.900 fra Alabama National Guard under føderal kommando. Marsjen beveget seg omtrent ti miles om dagen og nådde frem til Montgomery 24. mars. Da de dagen etter marsjerte opp foran Alabama State Capitol, var deltagelsen økt til 25.000.

Da hadde det som ble kalt «The Voting Rights Act» blitt introdusert for Kongressen og 6. august samme året ble den signert som lov av president Johnson.

Høsten 1994 kjørte jeg langs US 80, som denne delen av Jefferson Davis Highway nå heter, inn til Montgomery.

Jeg reiste dit for å besøke gravstedet til countrygiganten Hank Williams. Vel fremme i Montgomery ble jeg oppmerksom på at byen også hadde et eget Borgerrettsmonument, «The Civil Rights Memorial». Det er ingen tilsvarende monumenter som har gjort et slikt inntrykk på meg. Det består av to deler, i svart sten.

En gigantisk vertikal blokk der følgende er innskrevet i kontrasterende hvite bokstaver: «...until justice rolls down like waters and righteousness like a mighty stream». Hele flaten dekkes av en tynn film av rennende vann. Sitatet er hentet fra Martin Luther King jr.s historiske «I Have a Dream»-tale fremført ved The Lincoln Memorial i Washington D.C. i august 1963. Ved siden av denne «vannveggen», en massiv rund sten, med vann som kommer opp fra navet. Vannfilmen flyter ut over navn på 40 mennesker som ofret livet sitt i Borgerrettskampen fra 1955 og frem til 1968, da Luther King jr. ble skutt på verandaen til Lorraine Motell i Memphis, Tennessee. Da jeg beveget meg rundt steinen og leste navnene og beskrivelsene av hvordan de 40 var drept, var det ikke fritt for at mine egne tårer blandet seg med vannet som fløt over stenen.

«The Civil Rights Memorial» er åpent døgnet rundt, hver dag i uka og trenger væpnet vakt hele tiden.

Hvilket gjør at filmen «Selma» på ingen måte kan sees på som bare en fortelling om gamle dager. Tragisk nok har rasismen i USA, under landets første afrikansk-amerikanske president, igjen blitt et sentralt politisk problem. Fotnote: I disse dager slipper Sony Music plata «Freedom Highway Complete» med The Staple Singers. Opptakene ble gjort i Chicagos New Nazareth Church 9. april 1965, og tittelkuttet var da nettopp skrevet av Pops Staples om marsjen mellom Selma og Montgomery.

Vignettfoto

Vignettfoto

Artikkeltags