Det måtte bli feil uansett. Det kan i hvert fall virke slik. Jeg er mektig glad jeg aldri har søkt lykken for å få bestemme over folk flest. For uansett hva man gjør, så risikerer man at rundt halvparten av befolkningen finner det fullstendig uakseptabelt. Ofte kan det synes som det nærmest er av prinsipielle – eller skal vi kalle det partisympatiserende – årsaker.

Nå kommer det stadige trailerlass med små glassflasker med innhold som skal gjøre fremtiden vår litt artigere enn hva den har vært det siste halvannet året. Men hva skjer når vi sensasjonelt nok får flere supereffektive vaksiner etter bare noen måneder, i stedet for etter mange år, som vanlig er? Jo, Ola og Kari klager seg skakke over at ikke nettopp de får det frihetsgivende stikket før naboen, eller kollegaen eller kanskje til og med sin egen mann eller kone. Det kan synes som det er blitt en profesjonskamp, lokaliseringskamp og alderskamp om å få stikket først.

Alle burde vite at det er vanskelig å stikke rundt 5,4 millioner nordmenn samtidig, eller produsere 15 milliarder doser for den del, slik at hele verden kan få sine to stikk. Så noen av oss må ta plass i køen. Sjøl er jeg så urgammel at jeg på statens ordre om et par dager vil ha fått begge. Så jeg er endelig en fri fant – og ikke bare en storkjeftet byslask!

Men jeg kunne godt ha ventet – og nå snakker vi vel bare om dager eller uker – for å ha gitt Kongehuset, regjeringen, Stortinget, alle lærere, ordførere, sykepleiere, drosjesjåfører, kassagutter, fotballtrenere, fremtidige OL-deltagere og enhver trengende hvermannsen det enn måtte være, forrang i køen. Jeg har klart meg helskinnet gjennom denne dritten i halvannet år, rett og slett ved å høre på eksperter fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet og «brukt hue». Og jeg skulle sikkert klart å holde meg i skinnet og på «meter'ns avstand» en stund til, hvis det trengtes. Slik har også det store flertallet av nordmenn gjort.

For andre kan dette derimot synes urimelig! De står molefonkne og strammunnet frem på Debatten på rikskanalen og kunne ha sunget Lars Kilevolds «Livet er for kjipt»! De klager og sutrer over at noen har fått et stikk i armen før dem, slik at de selv risikerer å måtte vente og dermed sette livet sitt i fare. Sannheten er vel at den eventuelle ventetiden ved slike disposisjoner heller er minutter enn dager, men det synes ikke å spille noen rolle for det høyt utdannede klagekoret. Ja, man kan nesten spørre seg om dette er et akademikerproblem?

I disse landsmøtetider for politiske partier så jeg også at enkelte Europa- og globaliseringshatere i det gamle Bondepartiet kunne fortelle at det ville ha gått mye bedre med landet hvis vi ikke hadde kastet oss i armene på EU, men i stedet vært nasjonalister og kjøpt oss ut av den internasjonale vaksinekøen som vi stilte oss i. Dette er vel det ypperste bevis for betegnelsen «oss først» i stedet for å «la oss alle prøve å fikse dette sammen». Men det må være trist for vedkommende å måtte innse at det var innvandrende tyrkere i Tyskland som løste gåten og et enormt amerikansk legemiddelfirma som produserte vaksinen. Mens vi vel egentlig burde ha gjort dette selv. På en statsfinansiert melkerampe langt fra folk flest.

Det seneste året har vært kjipt for de aller fleste, men vi har hatt det mye bedre i dette landet enn hvordan man har hatt og har det stort sett over hele verden. Men det er kanskje da det blir enda enklere å sutre og klage. Skal vi i stedet være glade for at vi er forholdsvis friske, at de fleste av oss har noe å gjøre og at bestemor fortsatt lever! Og at sommeren er herlig i Fredrikstad!