Til politikerne i Fredrikstad kommune.

Jeg skriver til dere fordi jeg er glad i min kommune. Den seneste tiden har jeg derimot kjent på en maktesløshet.

Jeg jobber i barnehage som pedagogisk leder, og det har jeg gjort de siste 17 årene. Jeg har jobbet i både privat og offentlig sektor.

De siste 12 årene i offentlig sektor. Jeg husker det var godt å komme fra privat sektor og inn i offentlig sektor, der man fikk mer faglig påfyll utfra et profesjonelt ståsted. Det var mer organisatorisk, og man fikk et godt innblikk i hvordan barnehageetaten ble drevet av kommunen. Man fikk som ledergruppe inntrykk av at man var med på å medvirke i egen hverdag.

I dag jobber jeg med 17 to-åringer og fem-seks voksne. Flere av stillingene er delt, og det er alltid en vakt som må dekkes opp.

Med de seneste innsparingstiltakene ser vi at vi ofte vil være fire voksne og 17 barn fordelt på en åpningstid fra kl. 6.45 til 16.45. Dette kommer av at vi ikke får sette inn vikar.

Vi må vente til kl. 9.15. for å se hvor mange vi er på huset. Til frokost har vi 12 to-åringer på tre voksne. De trenger hjelp, ro og at en voksen er der for dem.

Vi har fått mye bra input i form av kursing og metodikk i kommunen. Jeg tenker fagnivået og kompetansen på min arbeidsplass er skyhøy! Vi ser at vi ikke får tid til å gjennomføre de tingene vi lærer og blir inspirert av, når det skal spares også her.

Det er dette jeg tenker er hemskoen til kommunen; dere bytter stadig fokusområder og perspektiver.

Det triste med denne sparinga er at den går utover både arbeidstokk og unger. Når vi er alle fem på jobb, er det harmonisk og alt går sin gang. Det er disse dagene det er godt å være i barnehagen.

Verre er det hvis noen må ta ut ferie, permisjon uten lønn eller ved sykdom. Da har vi fått beskjed om at det ikke settes inn vikar automatisk. Dette er sårbart! Spesielt hos oss som er multikulturelle, der vi snakker om små barn som danner store deler av sin personlighet i barnehagen.

Kurs vi har deltatt på, har lært oss om risiko- og beskyttelsesfaktorer, tilstedeværelse, om det å ta seg tid til å lytte ut unger, lage spennende lekemiljøer, jobbe ut fra barnas alder, kurs med NAV for å se på faktorer som påvirker fravær i barnehagen, og nå sist; hvordan vi kan bruke det digitale i pedagogisk arbeid.

Det er dette jeg tenker er hemskoen til kommunen; dere bytter stadig fokusområder og perspektiver. Da leies det inn kompetente folk som analyserer og veileder oss.

En av faktorene vi fant ut som kunne få ned sykefraværet hos oss, var nettopp nok folk på jobb. Slik at det ble tryggere, og vår tilstedeværelse med barna kunne bli større. Jeg tør påstå at ved å spare på bemanning, så biter kommunen seg selv i baken.

Stressfaktoren når man er ute eller inne med store barnegrupper er; hva hvis det skjer noe? Man mister oversikten.

Og det rareste av alt, hvorfor må virksomhetene i kommunen ha en som sitter og vurderer en leders evne til å sette inn vikar? Denne stillingen kunne man jo brukt nettopp på å sette inn vikarer?

Jeg tenker dere må se på psykisk uhelse i kommunen. Hva er det som forebygger? Alle med kunnskap om barn vet i dag at personlighet blir dannet i samspill med andre. Og at de tre første leveårene er kjempeviktig for barns fremtid.

Hvorfor velger dere da å spare på den største ressursen dere har?

Jeg fatter det ikke.. Dere burde sette dere ned og lese Antonovsky, og det salutogenesiske perspektivet. Hva er det som gjør at barn tåler ytre påkjenninger? En ting er i hvert fall sikkert, og det er at kompetente voksne og NOK voksne i barnehagen er med på å få ned psykisk uhelse!

Så VARKU VARSKU! Nå må dere tenke langsiktig, og beskytte ungene og våre barnehager slik at vi får trygge voksne med god helse, og at forskjeller kan bli utjevnet.

Ungene i kommunen er vårt gull!