Regionen vår er kjent for sine lange og stolte industritradisjoner som strekker seg helt tilbake til 1700-tallet. Nå er et viktig løft underveis i regionen som vil danne grunnlaget for etableringen av fremtidens arbeidsplasser.

Gjennom århundrer har det lokale næringslivet utviklet seg og tilpasset strategier og satsinger til nye tider. Det begynte med Sarpsfossen, elva, skogen og havet. I dag består regionen av spesialiserte og høykompetente arbeidsplasser, og flere vil det bli, om vi lykkes med å utvikle den infrastrukturen som vi alle er så avhengige av.

Søndre Viken har blitt en av Norges største import- og eksportregioner. Det er ikke så rart, vi ligger nærmest Europa av alle regioner i Norge med transportaksen både på vei, jernbane og sjøtransport inn mot Oslo og resten av landet. Det betyr at både import og eksport kanaliseres naturlig og effektivt gjennom havnene, jernbanen og veiene som binder Norge til Europa.

Om ikke lenge starter vedlikeholdsarbeidene i innseilingen til Øra, som vil sikre at havna forblir et viktig transportknutepunkt for bedriftene i hele Østfoldsregionen i mange år fremover, men også for å bedre sikkerheten slik at vi unngår miljøkatastrofer. Trygg og forutsigbar sjøtransport er viktig: Hele 94 prosent av norsk eksport sendes ut til verdensmarkedene med skip. Nærhet til en dypvannskai er avgjørende for mange bedrifter som eksporterer varene sine. Store deler av den import- og eksportrettede industrien i Søndre Viken er allerede avhengige av farleden. Andre bedrifter er avhengige av disse bedriftene igjen.

Viken Park, næringsarealet på totalt 1000 dekar på Tofteberg, er blant de aller største næringsparkene som blir etablert i Norge nå. Tilsvarende er også Moum Næringspark på nærmere 500 mål under transformasjon og utvikling, der Leca med sin byggevareproduksjon har sin virksomhet. Arealene er i reguleringsfasen, og målet er at store næringsaktører vil etablere seg her og løse sine transportbehov på miljøvennlig sjøtransport som i minst mulig grad belaster veinettet.

Det er industrikompetansen, beliggenheten og infrastrukturen i området som muliggjør verdiskaping på denne måten. E6 ligger bare noen minutter unna, og med Glomma som nærmeste nabo vil næringsparkene ligge svært strategisk plassert for inn- og utskiping av gods og varer.

I Viken Park har selskapet Hreinn planer om å bygge batterifabrikk, og vil trenge mellom 270 og 300 ansatte. Det vokser nå frem en fremtidsrettet klynge i regionen vår med kompetanse på fornybar energi, batterier og sirkularitet. Her vil de som vokser opp i Østfold nå kunne finne interessante og meningsfylte jobber i fremtiden.

Næringslivet tilpasser og utvikler seg, men fundamentene i satsingene er våre naturgitte forutsetninger; Menneskene, fossen, elva og havna og havet. La oss sammen verne om våre strategiske fordeler til felles beste for alle i regionen vår.

Mange stiller krav om at all mudder skal på land. Men deponi er en knapp ressurs og det er ikke klargjort slike steder, kun til forurensede masser. Og de skal jo på land. All erfaring med reguleringsplanarbeid viser at krav om landbaserte deponier vil utsette mudringen med 4–10 år før det finnes arealer til formålet. Men hvilke kommuner vil starte slik regulering og ta tilbake sitt mudder? Skal Fredrikstad løse alle andre steders synder her lokalt?

Det kommer årlig 300-500.000 tonn mudder nedover elven. Siden forrige mudring for 20 år siden har det altså kommet 6–10 millioner tonn mudder fra Innlandet, Akershus og Østfold. Med 5 års utsettelse vil det komme mer enn 1,5 millioner tonn som ikke er Fredrikstad kommunes ansvar alene å fjerne. Altså mer enn det som hele mudringsprosjektet skal ta opp, rense og dumpe. Og selvsagt gjenbruke det som kan gjenbrukes.

Problemet i et næringsutviklingsperspektiv er at tiden har løpt fra oss. Vi trenger nå støtte fra myndighetene slikt at transportnettet holder den kvalitet som kreves slik at næringsutviklingen i vår region holder tritt med befolkningsutviklingen.