Tenk deg at du er ung og har fått drømmejobben. Problemet er bare at du ikke tør møte opp

–  Undersøkelser av personer med psykiske vansker viser at det å fungere i arbeid og skole er noen av de målene de setter høyest, forteller psykologspesialist Jon Fiske.

– Undersøkelser av personer med psykiske vansker viser at det å fungere i arbeid og skole er noen av de målene de setter høyest, forteller psykologspesialist Jon Fiske. Foto:

Av

«Tro på mestring gir håp om arbeid. Vi vet hva som gir resultater, men trenger modige politikere som er villige til å satse mer på det vi vet virker.»

DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Et bedre og tettere samarbeid mellom NAV, helsesektoren og arbeidsgivere vil hjelpe flere mennesker med psykiske vansker inn i arbeid.

Tenk deg at du er ung og nyutdannet, og nettopp har fått drømmejobben. Det er bare ett problem; du tør ikke å møte opp på jobb.

Denne situasjonen er ikke unik. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at omtrent halvparten av oss vil oppleve psykiske problemer i løpet av livet. I tillegg er det stadig flere som sliter med å skaffe seg, eller mestre, en jobb. Psykiske lidelser er en av de viktigste årsakene til at mennesker faller utenfor arbeidslivet og går over til uføretrygd.

Vi har over 350.000 uføretrygdede i Norge i dag. Av disse er over 20.000 unge mennesker under 29 år. Det er bekymringsfullt, ikke minst fordi trenden er økende. Vi vet at arbeid er bra for vår psykiske helse. Samtidig er det avgjørende å føle mestring for å trives i jobben.

Politikerne er naturligvis urolige for utviklingen. Det er vi også, men samtidig er det avgjørende at vi stiller riktig diagnose på problemet. En bedre samhandling mellom NAV og helsesektoren kan være riktig medisin.

Arbeid og helse går hånd i hånd

Vi har de siste årene prøvd ut metodikk, både for de med lettere, moderate og mer alvorlige psykiske lidelser, som viser positive resultater og god effekt. Flere av tilbudene er videreført som faste tilbud i enkelte fylker, men i altfor liten skala for at alle som trenger det skal få det.

Kort sagt; vi må gjøre mer av det vi vet virker.

Det vil bety mye at andre, som familie, lærere, behandlere, NAV og arbeidsgivere, har håp og tro på at de skal kunne mestre jobb og skole.

Individuell jobbstøtte (IPS), som er en av metodene, viser særlig gode resultater. Studier fra flere land viser at dobbelt så mange kommer over i ordinært arbeid ved hjelp av IPS sammenlignet med andre tilbud. Et av de viktigste suksesskriteriene er at jobbmestring og helsemestring tilbys samtidig og integrert. Det innebærer at personen får hjelp til å mestre symptomer som er til hinder for å mestre jobben. Bistand til å mestre jobb eller skole bidrar også til bedre helsemestring.

Angst for å gå på jobb

Mange som sliter med angst kan ha problemer med for eksempel å møte på jobbintervju, snakke med lederen sin om sine utfordringer, presentere noe i et møte eller simpelthen bare å møte opp på jobb i frykt for å måtte prate med kolleger. I arbeidsrettet kognitiv terapi vil målet være å utvikle metoder for å mestre angst, depresjon og andre psykiske plager i jobbrelaterte situasjoner.

Senter for Jobbmestring (SFJ) er en NAV-tjeneste som tilbyr slik støtte til mennesker. I denne tjenesten ser vi god effekt av tett samarbeid mellom deltager, jobbspesialist og arbeidsrettet kognitiv terapeut. Det er avgjørende at jobbspesialisten involveres ved terapiens oppstart slik at det blir en klar kobling mellom yrkesrettede og psykologiske utfordringer.

Nesten 8 av 10 deltagere kommer i arbeid eller utdanning som et resultat av tilbudet. Deltagerne blir også stående lenger i jobb enn deltagere i andre sammenlignbare tilbud.

Et tettere samarbeid mellom NAV, fastleger, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan også bidra til bedre arbeidsrettet oppfølging, kortere sykefravær og dermed økt arbeidsinkludering.

Arbeidshåp og mestringstro

Arbeidshåp og mestringstro er mer avgjørende for retur til jobb enn symptomnivå. Det er viktig at vi bidrar til at personer får og opprettholder arbeidshåp. Arbeidshåp innebærer et ønsket arbeidsmål, innsikt i delmål som må gjennomføres for å nå målet, og forutsetninger og driv til å nå målet. Driv for å nå et arbeidsmål vil være avhengig av personens mestringstro.

Mestringstro skapes gjennom mestringsopplevelser, at vi er i stand til å håndtere stress og helseutfordringer, rollemodeller og sosial støtte som gir oss tro på at vi kan nå målet vårt. For en del personer med psykiske vansker kan det være utfordrende å opprettholde arbeidshåp.

Det vil bety mye at andre, som familie, lærere, behandlere, NAV og arbeidsgivere, har håp og tro på at de skal kunne mestre jobb og skole.

Samarbeid er nøkkelen

For å lykkes med å inkludere personer med ulike utfordringer i arbeidslivet, er vi avhengige av at NAV, helsesektoren og arbeidsgivere jobber sammen for å bidra til arbeidshåp. Det innebærer at vi har felles mål og ønske om å se den enkelte persons muligheter til å delta i arbeidslivet på tross av helseutfordringer. Undersøkelser av personer med psykiske vansker viser at det å fungere i arbeid og skole er noen av de målene de setter høyest.

Det å bli stående utenfor arbeid og utdanning kan oppleves stigmatiserende og bidra til at psykiske plager befestes og forsterkes.

Vi trenger en økt satsing på det vi vet virker

Det er gledelig at vi i dag ser et økende engasjement både i helsesektoren og i NAV om å jobbe sammen for å inkludere flere i arbeid. Vi ser også at mange arbeidsgivere ønsker å bidra til inkludering av personer med nedsatt arbeidsevne. Det er likevel mye som gjenstår før vi får et godt utviklet tilbud der jobbmestring og helsemestring er inkludert og gis raskt nok til at personer ikke blir stående varig utenfor skole og arbeid.

Så ja, det er viktig å få snudd den negative utviklingen. Men for å kunne tilby hjelp til alle med psykiske vansker som står utenfor arbeid og utdanning, vil det kreves en økt satsing og et tettere samarbeid mellom NAV, helse og arbeidsgivere. Vi vet hva som gir resultater, men trenger modige politikere som er villige til å satse mer på det vi vet virker.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken