Gå til sidens hovedinnhold

Tausheten har senket seg over Hvaler

«Det er sparsomme opplysninger å gi til dem som betaler regningen for driften av kommunen.» Enten forstår de ikke hvor viktig åpenhet er for demokratiet, eller så vil de bare å beskytte seg selv mot ubehagelige saker.

Spaltist

Tirsdag 12. januar kunne Fredriksstad Blad fortelle at Hvalers rådmann (eller kommunedirektør som det nå heter) slutter på dagen med 18 måneders etterlønn, 100.000 kroner i studiestøtte, betalt mobiltelefon og advokatutgifter samt retten til å ta seg nytt arbeid uten at Hvaler kommunes økonomiske forpliktelser opphører. Ifølge Fredriksstad Blad har den økonomiske avtalen en ramme på 2,6 millioner skattekroner fra Hvalers innbyggere. Ifølge kommunen, skyldes rådmannens fratredelse at man er uenige om hvordan kommunen skal drives i fremtiden. Det er sparsomme opplysninger å gi til dem som betaler regningen for driften av kommunen.

Si minst mulig

Når en kommune vil kvitte seg med rådmannen, blir det fort taust. Vi har eksempler fra hele landet på det. Etter norsk lov (Offentleglova), kan imidlertid ingen kommune holde tilbake en sluttavtaleavtale med rådmannen. Vi borgere, velgere og skattebetalere har alltid krav på å få vite alle kommunens brutto utbetalinger – når vi spør. Det er opplagt at det må være slik når kommunens ledelse forvalter innbyggernes penger.

Men det er mange kommuner (les ordførere) som har forsøkt å hemmeligholde sluttavtaler i strid med norsk lov. De smarte har derfor lært seg å skrive minst mulig i avtalen, og ikke sjelden ser vi at det foreligger en avtale mellom partene om ikke å si noe utover det som fremgår av avtalen. Vi får altså vite de økonomiske fakta, men får verken noen forklaring på hvorfor rådmannen må gå, eller hva som ligger bak den økonomiske avtalen, som åpenbart bli oppfattet som gullkantet.

Ordførerens ansvar

At Hvaler kommune opplyser at det er uenighet om hvordan kommunen skal drives i fremtiden, er en kryptisk formulering som inviterer til spekulasjon. Slik kan vi ikke ha det i et demokrati der kommune er et forvaltningsorgan og ingen privat bedrift. Det er ordførerens ansvar å svare på disse spørsmålene.

Å kvitte seg med rådmannen er en politisk prosess som må følge norsk lov. I forkant av behandlingen i kommunestyret må det foreligge en saksutredning alle kan kreve innsyn i. En kommune kan ikke behandle en sak uten saksdokumenter, ikke minst fordi grunnlaget for et senere vedtak må kunne dokumenteres for all fremtid

En begrenset taushetsplikt

I mange saker har kommunen taushetsplikt i forbindelse med noens personlige forhold, for eksempel sykdom. Men fordi offentlig ansatte skal ivareta allmenne interesser, er taushetsplikten for opplysninger knyttet til arbeidet for det offentlige snevrere enn det som ellers gjelder. (Jf. Justis- og beredskapsdepartementets «Rettleiar til offentleglova» side 82 til 83.) Dette innebærer at konkrete opplysninger som har direkte sammenheng med tjenestemannens stilling eller konkrete opplysninger som kan knyttes til eventuelle tjenstlige reaksjoner vedkommende har fått, ikke anses som taushetsbelagt.

Les også

Har Hvaler kommune noe å skjule?

Det kan ikke være tvil om at stillingen som rådmann eller kommunedirektører er en stilling av stor offentlig interesse. Derfor bør det heller ikke være tvil om at det er knytter seg særlig stor offentlig interesse til hvorfor rådmannen slutter på dagen. Men det er alltid like overraskende å oppleve at ordførere og andre fremtredende politikere helt ser bort fra dette forholdet. Enten forstår de ikke hvor viktig åpenhet er for demokratiet, eller så vil de bare å beskytte seg selv mot ubehagelige saker.

Kan ikke avtale hemmelighold

En avtale mellom partene om å hemmeligholde avtalen kan imidlertid aldri overstyre offentlighetens krav på innsyn. Justis- og beredskapsdepartementet har i flere prinsipputtalelser utdypet rekkevidden av taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13, som forklarer hva som er taushetsbelagte opplysninger. I en prinsipputtalelse datert 30. januar 2008 fastslår departementet at en konfidensialitetsklausul i en sluttavtale mellom en tjenestemann og forvaltningsorganet som arbeidsgiver, ikke begrenser allmennhetens innsynsrett.

Ifølge Kommuneloven paragraf § 11-5, andre ledd SKAL et folkevalgt organ «vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår en arbeidstagers tjenstlige forhold.» Men forutsetningen er at det er arbeidstagerens eget forhold som er tema. Begrepet tjenstlige forhold betyr oppsigelse eller avskjed. Derimot er det ikke grunnlag for unntak at det er rettet et kritisk søkelys mot rådmannens saksbehandling eller hvordan han har opptrådt i denne forbindelsen.

Les også

De viktige vedleggene som «forsvant» – nå kan ingen svare på hvilke havner Hvaler har overført

Kommentarer til denne saken