Jeg sitter i min stue og tenker på samfunnet. Det finnes mange solskinnshistorier her i Fredrikstad. Men hva med de ensomme og de med psykiske lidelser som vi aldri hører om? Hva med dem som av ulike årsaker ikke orker å ta opp kampen for sin sak? De som er sliten og ikke orker?

Det er på tide å ta opp dette temaet.

Jeg ønsker mer debatt rundt dette. En ting når det gjelder å forebygge ensomhet er møteplasser hvor det skapes relasjoner. Det er fint. Jeg kan nevne Røde kors, Brobyggeren Lisleby og Fontenehuset.

Det er også viktig å tenke på de som ikke kan ta buss eller bil. De trenger også sosial kontakt. Så hva med de stille ensomme? De som ikke sier noe? Hvordan skal vi nå dem?

Jeg tror vi trenger flere talerør som snakker de stilles sak. De som ikke orker å ta opp kampen for sin sak. Jeg mener dette er en samfunnssak. Men den enkelte må også gå inn i seg selv. Ta gjerne en telefon eller besøk. Mange vil nok nevne tidsklemma. Og mange har i dag mye å gjøre. Men har alle like mye å gjøre hele tiden?

Jeg vil avslutte med å si at det finnes mange ildsjeler der ute. Ta vare på dem.