Jeg er flasket opp med FB. Da jeg hadde lært å lese, lå jeg på gulvet og leste avisen. Den gang var avisen stor i omfang, så det var ikke lett for en liten pjokk å holde den. Siden da har jeg vært en avisleser som daglig har måttet ha min dose nyheter på den måten. Nå er jeg blitt stor og kan holde avisen med egne armer. Men nå er det snart slutt på den daglige kosen.

Jeg føler nå at jeg rykker tilbake til 1950-tallet da jeg gjorde min borgerplikt i Brigade Nord. Dit kom avisen i klæddær, for det var ikke hver dag flyet kom pga. dårlig vær. Jeg ble vant til gamle nyheter etter hvert. Men det er ikke sånn man ønsker det skal være.

Siden har FB fulgt meg over alt der vi har bodd. Siden jeg ble pensjonist har morgenavisen vært en flott start på dagen. Jeg har faktisk stått opp tidlig for å få kost meg med FB før frokosten. Nå trenger jeg ikke stå opp i otta hver dag lenger for å nyte tilværelsen. Heretter kan jeg faktisk unne meg en god morgenlur tre ganger per uke.

PC-en/brettet tror jeg aldri vil bli noen god erstatter for meg. I hvert fall vil jeg ikke ha hastverk med oppstandelsen på mandager, onsdager og fredager heretter for å peke rundt på det moderne utstyret.

Vel, makta rår, sies det. Og vi må bare godta utviklingen uansett. For en som leser avisen fra perm til perm, vil aldri de digitale nyhetene komme inn på samme måte som i en papiravis. At jeg skal få med meg like mye som tidligere i den nye avishverdagen, stiller jeg meg tvilende til. Så mange trykk tror jeg ikke jeg kommer til å gidde. Erfaringen fra ferieopphold i utlandet med e-avis har lært meg det.

Men man kan jo takke FB for nær 80 års opplevelser via en avis som har passet meg utmerket. Samtidig får jeg takke for at jeg kan hvile litt lenger annenhver dag. Det blir spennende å se hvor lenge den gleden vil vederfare meg.