Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Våre kommuner skal være et godt sted å bo, leve og jobbe for alle – uavhengig av legning eller kjønnsidentitet. Da trenger vi av og til å markere dette ved spesielle anledninger. Nå i juni kan vi vise at støtter mangfoldet ved å flagge med regnbuefargene våre.
I år er det femti år siden den moderne rettighetskampen for et mangfold av legninger og en utvidet forståelse av kjønnsidentitet og -uttrykk startet. Den lange kampen for det mangfoldige samfunn vi i dag setter pris på, har vært en lang vei å gå, og vi er fortsatt ikke i mål.
Det er fremdeles slik at mange unge opplever det som utfordrende å stå frem til skolekamerater, idrettsvenner på laget og sine foreldre. Vi vet at det er mange som ikke tør å være seg selv og som trenger at vi ser dem. Vi må alltid stå opp for retten til å leve sitt eget liv. Friheten til å elske den man elsker må vi hegne om for alle.
Fortsatt er dessverre «homo» det mest brukte skjellsordet i skolegården og altfor mange opplever negativ sosial kontroll hjemme eller i menigheten.
De siste femti årene har vi her til lands gått fra å se på homofili som kriminelt, og en diagnose, til likekjønnet ekteskapslov og Pride-feiringer i alle landsdeler. Vi har gått fra en fortid vi ikke lenger er i stand til å forstå til en tid hvor vi vet at seksualitet og kjønn har komplekse nyanser.
Fortsatt er dessverre «homo» det mest brukte skjellsordet i skolegården og altfor mange opplever negativ sosial kontroll hjemme eller i menigheten. Som politikere er det vår jobb å markere at vi ikke aksepterer at noen hindres fra å leve sine liv slik de selv er skapt og ønsker. Det er nettopp vår jobb å legge til rette for rammen for gode liv til innbyggerne våre. Det krever at vi er tydelige på at alle hører hjemme i det enkelte lokalsamfunn.
Selv vil jeg i år markere dette ved å gå under fanen til norsk idrett under Oslo Pride, jeg skal delta sammen med Høyre i Pride-togene på Voss og i Fredrikstad. Og det er plass til deg også, om du er homofil, lesbisk eller hetero – eller om du ikke hører hjemme i noen av disse «båsene».
Fembarnsmamma Hege (40) levde som heterofil til hun var 35. Nå er hun kamplysten.
Nå har vi femti år med kunnskap om hvordan det er å være et helt menneske fritt fra fordommer og andres forventninger. Andre gikk kanskje foran, men i dag bør vi andre også delta. Vi bør delta på vegne av alle dem som ikke har følt seg velkommen oppigjennom årene, og på vegne av dem som fortsatt i dag er usikker på om vi aksepterer dem.
I mange Østfold-kommuner har det gått lang tid med en kommunal flaggstang som aldri har vist seg i alle regnbuens farger. Samtidig har vi de siste årene sett at stadig flere kommuner heiser regnbueflagget med stolthet.
Nå er det på tide å flagge stolt også i de andre Østfold-kommunene for den lange kampen det har vært for at alle, uavhengig av seksuell legning eller kjønnsidentitet, kan kjenne at her føler de seg hjemme.
Fredrikstad Pride vil utvide festivalen – får trolig midler fra formannskapet
Pride-Lorang (24) får lokal fredspris