Gå til sidens hovedinnhold

Lånekassen svindel-sjekker 50.000 studenter

Artikkelen er over 6 år gammel

– Rettferdig, mener studentene etter at Lånekassen varslet svindel-sjekk av 50 000 mottakere av stipend som er innvilget fordi de har opplyst at de bor borte.

I 2014 oppga 238 700 studenter at de var borteboere i hele eller deler av 2014. Av disse bor 50 000 så nær ved foreldrehjemmet at de kunne ha bodd hjemme, og det er disse som nå skal sjekkes nærmere.

Lykkelig er dermed den som nå kan legge frem leieboer-kontrakt og kontoutskrifter som viser at husleie er betalt, eller bevis på at de eier boligen de bor borte i.

SE VIDEO: Slik reagerte studenter ved Høgskolen i Østfold på Lånekassens varslede svindel-sjekk.

72 millioner kroner

Det er bare studenter som bor borte fra foreldrene sine som har rett til utdanningsstipend.

Lånekassen opplyser at stikkprøvekontroller overfor 1.000 studenter har indikert svindel med ordningen i størrelsesorden 72 millioner kroner på landsbasis.

– De aller fleste studenter er ærlige, men Lånekassen vet at enkelte oppgir i søknaden at de bor borte, mens de faktisk bor sammen med foreldrene sine, heter det i en pressemelding fra Lånekassen.

– Siden studenter ikke plikter å melde flytting til folkeregisteret, er Lånekassen avhengig av at studentene selv opplyser om bostatus. Ordningen er derfor basert på tillit, heter det.

– Tips om juks

– De tidligere stikkprøvekontrollene våre har vist at noen oppgir at de er borteboere uten å være det. Vi får også inn tips om studenter som jukser med dette, sier Marianne Andreassen, administrerende direktør i Lånekassen.

– Å jukse til seg et stipend man ikke har rett til, er alvorlig misbruk av samfunnets velferdsgoder. Det er viktig at utdanningsstøtten går til de som har rett til den, sier hun.

ALVORLIG: Lånekassens direktør Marianne Andreassen mener det er alvorlig misbruk av samfunnsgoder å svindle til seg stipend. (Foto. Lånekassen)

Strenge reaksjoner

Å oppgi til Lånekassen at man er borteboer uten å være det, er svært alvorlig og kan få store konsekvenser for den enkelte student.

– Den vanligste reaksjonen er at studentene ikke får gjort om lån til utdanningsstipend, og at de mister retten til støtte, betalingsutsettelse og rentefritak i like mange semestre som de har gitt uriktige opplysninger. I de alvorligste tilfellene kan studentene miste retten til utdanningsstøtte for alltid, noe som kan bety at de ikke får gjennomført den utdanningen de hadde planlagt. Dokumentfalsk, eller forsøk på dokumentfalsk, vil bli politianmeldt, sier Andreassen.

De 50 000 studentene som skal kontrolleres, får nå et brev fra Lånekassen der de blir bedt om å sende inn enten kopi av leiekontrakt eller bekreftelse som viser at de eier leiligheten de bor i.  De som ikke svarer, vil bli ansett som hjemmeboere, og Lånekassen vil legge til grunn at de har gitt uriktige opplysninger om bostatusen sin.

Kommentarer til denne saken