Torsdag hadde Fredrikstad Næringsforening åpent nettmøte med Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård som alle kunne delta gratis i.

Stor var forventningene siden man på forhånd hadde annonsert at man også skulle snakke om luftfart, og «hvordan man skulle nå sine mål». For vår "Gjenåpning av Rygge Flyplass" fremstår det blant de viktigste sakene for folk i Østre-Viken, selvsagt sammen med strømpriser og andre avgiftssjokk.

Desto større var skuffelsen da vi fikk opplyst at man likevel ikke ville komme inn på flyplass-saken «da det ikke er rom for nye svar nå». I all verden, har man ikke fulgt med i hva som foregår?

Vi som i deres fravær kjemper saken om gjenåpning av Rygge kan knapt oppleve større skuffelse enn at den største næringsforeningen i området sammen med det som skulle være vår egen samferdselsminister, er de som svikter mest. Man gidder ikke engang å være medlem i gjenåpningsgruppa, og på nesten fire måneder har vi ikke lykkes i å få ett eneste svar verken fra Samferdselsdepartementet eller ministeren som sådan.

Når to så sentrale aktører i gjenåpningssaken svikter så grundig i stedet for å stå fremst i vår kamp, så kan man mer og mer skjønne hvorfor flyplassen vår har vært stengt så lenge.

Heldigvis så har vi andre fra stortingsnivå og nedover som jobber aktivt for saken, og som stadig støtter oss i vår kamp for å få til en gjenåpning. Det hjelper også både for humør og kampvilje at dagens eiere av lufthavnen, sammen med både flyselskap og investorer, er så positive og samarbeidsvillige i jakten på å finne gode løsninger.

Blant de muligheter vi tross en vanskelig situasjon evner å se både nå og for framtiden. Og staten selv vil kanskje komme på banen når de oppdager hvor store inntekter man går glipp av mens det er nedstengt?

Hadde staten vært fattigere, så hadde flyplassen nemlig vært gjenåpnet for lengst. Hadde staten vært opptatt av å sysselsette arbeidsfolk, så hadde flyplassen vært gjenåpnet for lengst. Hadde man ment alvor i sitt engasjement for miljøet så hadde flyplassen vært gjenåpnet for lengst. Hadde man lyttet til landsdelens folk og næring så hadde flyplassen vært gjenåpnet for lengst.

Men når manglende vilje, evne og handlekraft finner sammen så kan det ikke bli bedre enn det vi har sett hittil.

Men vi har ingen planer om å gi opp selv om det svikter i det som skulle vært «egne rekker». Dialogen går videre med flere interessante aktører og snart er vi i gang med å mobilisere opp en kapitaldugnad som ytterligere kan bidra til gjenåpning og gjerne en flyplass eid av folket selv.

Skulle Samferdselsministeren oppdage sine muligheter for å bidra med tilrettelegging, så vil gjenåpningen gå enda lettere - enten Fredrikstad Næringsforening har meldt seg på i kampen eller ikke.